hits

Stort hvitt og sølvfarget smykke :)

Ann Helen Nyhus sitt bilde.

Disse store smykkene bruker jeg ca 40 timer på å sy og jeg bruker en haug med glass, krystaller, ferskavannsperler osv :)

Ann Helen Nyhus sitt bilde.

Ann Helen Nyhus sitt bilde.

 

 

#smykker #annhelensdesign #swarovskikrystaller #steiner #sying

 

Endring er vondt og ensomt

Jeg mista ei når jeg drakk...og jeg mista ei når jeg slutta...

Endring er vondt og ensomt... jeg vil ikke ta fra noen håpet....bare en realitetssjekk ... for endrer man små ting så vil det ikke gjøre så vondt... man beholder det samme nettverket og omstillingene i livet er ikke så smertefullt.... men om man gjør som meg.. endrer rett og slett hele livet... ja det er vondt.. både psykisk og fysisk...

Den fysiske biten går over etter en stund... abstinenser på både røyk og rus.. ja det går over etter en stund... lang eller kort stund.. alt ettersom hvor lenge man har røyket eller ruset seg.... men selve abstinensene går over....etter en stund...

Den psykiske delen derimot tar lenger tid... fordi det innebærer sorg og ikke minst avvisning... for om man skal klare å unngå å begynne å ruse seg igjen så må man holde seg unna det miljøet man har ruset seg i...for en periode ihvertfall...for å kunne ha muligheten til å slippe å ruse seg igjen så må man holde avstand fra det miljøet...for en stund.... og dette er ett tap som er vondt og nødvendig...

Så er det andre tap...som skjer når man blir rusfri... og det er de få man vil beholde i livet sitt..som da syns det blir for vanskelig å følge med på den rusfrie / alkoholfrie veien... noen kaller dem medavhengige..eller pårørende..eller familie... som har hatt det så vanskelig med å se at den rusavhengige har gjort alt for å overleve livet uten å leve mens de sakte men sikkert har funnet likegyldigheten til livet og døden...

Ann Helen Nyhus sitt bilde.

Det er vondt det... vondt for den som er glad i den avhengige.. vondt å se og oppleve at det er ingenting de kan gjøre for å hjelpe den andre til å slippe å ruse seg... helt inntil...

helt inntil man blir rusfri.. helt inntil man klarer å finne håpet selv...klarer å finne muligheten til å slippe å drikke.. helt inntil man klarer å endre seg... da er det ikke sikkert at den andre klarer å følge med på det... fordi man blir endret...altså man blir forandret... akkurat som man ble forandret når man drakk så blir man forandret når man ikke drikker... i dens øyer...

for meg så er det min største trigger... akkurat nå:......

skal jeg begynne å drikke igjen slik at jeg får tilbake hun som alltid har støttet meg men som nå trekker seg tilbake fra meg fordi jeg er forandret?

skal jeg begynne med pillene igjen slik at jeg blir den gamle meg?

skal jeg begynne å drikke og spise piller og røyke igjen slik at jeg blir den gamle meg?

skal jeg bli den gamle meg som hverken hadde selvfølelse eller selvtillit til å stå oppreist for livet mitt?

skal jeg bli den gamle meg for å slippe å kjenne på det store savnet og sorgen over tilbaketrekningen?

Jeg vet at jeg har forandret meg... kanskje det også kan virke som at jeg har mistet ydmykheten min..når jeg blir ivrig og forteller og forklarer om hvordan jeg har klart dette..når jeg tegner og forteller om at livet mitt er blitt bedre etter dette...at jeg kan virke som en "besservisser"... at jeg snakker om livet med motsatt fortegn... for det er nettopp det jeg gjør...

Før så snakket jeg om alkoholen..åpningstider på polet..at jeg må handle inn nok...planlegging på å finne nok penger til å kjøpe inn... vaskejobber for å få penger.. det samme med pillene... hvor mannge bruker jeg..hvor bruker jeg..når bruker jeg.. har jeg nok...må jeg hente på apoteket... hva er åpningstidene...hvem i min omgangskrets har piller eller vin om jeg går tom selv.. hvem kan jeg drikke med...skal jeg være alene..fra hvilket klokkeslett skaljeg gå hjem når jeg allerede har begynt å drikke ute sammen med andre... har jeg nok å drikke hjemme etter at jeg kommer hjem...har jeg nok røyk...er jeg tom...kan jeg kjøpe røyk i sverige...hva er billigrøyken her...har jeg nok penger til både røyk og vin og piller...

Nå så snakker jeg om noe av det samme men med motsatt fortegn... altså jeg snakker om hvordan jeg klarer å unngå disse tingene.. hvordan jeg fant muligheten til å la være å drikke... hvordan jeg øver på å unngå disse tingene.. hvordan jeg øver på å tenke sunnhet og livet kontra selvskading og døden...snakker om alt som er livet... og det er en forandring...det er en stor forandring..så stor at hele mitt livs innhold er forandret... og jeg skjønner ikke hva annet jeg kan snakke om... og derfor sniker sånne tanker seg inn som at jeg kanskje skal begynne å leve i selskadingens gap igjen for å slippe å kjenne på denne avvisningen...?

Men så er verden sånn da... at nå har jeg vært edru i snart 2år og 8 mnd som har gitt ett gap på akkurat denne tiden fra den gamle meg... så selv om jeg hadde begynt å drikke og spise piller igjen så hadde jeg ikke blitt den gamle meg igjen... jeg hadde blitt en alkoholliker som ikke hadde klart å gå ned i apatien igjen..ikke hadde klart å være inne i selvskadingens gap igjen... fordi jeg har fått kjenne på hva livet er i 2,8 år nå.. jeg har fått kjenne på livet og jeg har fått en haug med kunnskap og bevissthet som gjør at skammen ville ha fått ett så stort overtak at døden ville ha vært det neste på flere plan...

Det er en bevissthet jeg må holde oppe...hver dag...for å slippe å drikke igjen...det er en bevissthet jeg må være i hver dag for å lære å leve...for å lære å leve med sorg og avvisning...for dette er følelser jeg tidligere ville ha drukket bort... så kanskje jeg må se på dette som en lærdom..at jeg skal lære å takle livets tyngste følelser uten piller og alkohol..? at jeg skal se på det som en læring...men det er vondt....

 


 



Ønsker dere alle en fin dag:)


 

#endringervondt #piller #alkohol #avvisning #savn #sorg #rusfri #godmorgennorge

Traume på hunger

Det er ett stort tema dette med traumer for oss som er traumatisert på ulike måter...og det å ha fått være med på ett så fantastsikt foredrag om dette temaet gjør at det settes igang en prosess på godt og vondt.. og foreløbig så har det vært på godt for meg allerede.

I det siste har jeg gått opp noen kilo igjen for jeg har begynt å spise om natta... altså jeg våkner om natta og er helt sikker på at jeg kommer til å dø om jeg ikke spiser... jeg er helt sikker på at jeg kommer til å dø av sult om jeg ikke står opp og lager meg noe å spise ..gjerne ved 2 tiden om natta... da våkner jeg og er nesten i panikk og vet at det er mat som kan redde meg ut av denne panikken eller angsten for å dø..... jeg har hele livet vært veldig god på å gå inn i en nummenhet når de vondeste traumene kommer i film eller bilder på innsiden av øya mine... men denne nummenheten får jeg ikke like godt til lenger.. og særlig ikke om natta når jeg våkner og følelsene allerede har overtatt og hjernen ikke fungerer på ett bevisst plan før den har våknet... så jeg kjenner en hunger... ikke så mye sånn sultfølelse som er vanlig å føle når man er sulten fordi det er lenge siden man har spist.. men dette er en hunger som ligger i urkrafta som ligger i dette med overlevelse.. ligger i det mørke... der alt handler om liv og død.... den hungeren der.. den som sier at du MÅ ha mat nå for ellers dør du....

Ann Helen Nyhus sitt bilde.

Jeg fant nå ordene på dette... det skjedde mye i går på foredraget.. altså det skjedde mye inni meg... så på veien hjem der jeg gikk mot nesoddbåten la disse ordene og tankene seg på plass... jeg fikk svaret på hvorfor jeg har slitt så mye med å spise om natta fordi jeg får så dårlig samvittighet overfor meg selv fordi jeg øver på å være sunn... og når den dårlige samvittigheten setter seg fast.. ja da setter tvangen seg mer fast og jeg klarer ikke helt å styre dette... og jeg går inn i en negativ spiral og runddans med andre ting i livet... tankens kraft ja...

Jeg fant svaret... for når jeg var ei lita jente så holdt jeg på å sulte ihjel... altså.. jeg var utsatt for så tunge omsorgsvikt og overgrep at jeg gikk i dager uten mat .. og når jeg endelig ble tatt ut av denne situasjonen så var jeg så tynn at jeg nesten ikke hang sammen for å si det sånn... og jeg hadde nesten sultet ihjel.... dette hadde jeg lagt inn i "de verste minnene "rommet som "vi ikke snakker om" fordi det har vært så mange andre ting å overleve.....det har vært en så tung traume å bære at den har ikke kunnet komme opp i bevisstheten..opp til det stedet i hjernen som ordene ligger.. for det har bare ligget i stedet hvor følelsene har ligget.. jeg fant ikke broen mellom disse to stedene i hjernen....for det handler ikke om at jeg bare var sulten en dag... det handlet om at jeg SULTET...

Nå var denne døra til dette rommet begynt å gli opp.. og følelsene kom da frem i form av hunger på natta... sånn at jeg skulle få ta tak i dette sakte men sikkert... kroppen ordner opp ja.. for dette hadde vært for tøft for meg å måtte ta tak i om hele døra åpnet seg brått.. så da har jeg fått dette i små drypp ved at jeg har våknet og vært sikker på i det siste at jeg skulle dø om jeg ikke fikk spist...

så jeg har klart å følge kroppen... jeg har spist.. selv om jeg har slitt med dumme tanker på dagen rundt dette... så har jeg stilnet den følelsen på natten og jeg da har klart å sove videre.

Ann Helen Nyhus sitt bilde.

I går kveld snakket jeg til hjernen min... jeg sa til den at jeg kom ikke til å dø av sult.. jeg kom ikke til å følge panikken når jeg våknet og ville spise... jeg sa at jeg er trygg og kroppen min trenger ikke mat på natta for å overleve... jeg sa også at om jeg trenger å spise så skal jeg gjøre det... jeg skal spise om jeg er sulten ...og jeg sa til hjernen min at jeg har kontroll på dette, jeg skal ikke la utkraftens hunger overta for å overleve... jeg trenger ikke det lenger.. for jeg har overlevd og jeg skal nå LEVE.

 

Og i natt har jeg ikke våknet for å spise....jeg fant broen mellom følelsene og ordene på hendelsene...

Ann Helen Nyhus sitt bilde.

koblingen gjenopprettet...

Ann Helen Nyhus sitt bilde.

TAkk Magne Raundalen for at du kom til Retretten og viste oss om hvordan hjernen fungerer i foredraget ditt:)

Ann Helen Nyhus sitt bilde.

 

#magneraundalen #ritanilsen #traumer #retretten #foredrag #hunger #annhelensunivers

Hvorfor graver du deg ned i den dritten igjen da...

Jeg fikk stadig høre det når jeg kjøpte bøker om andres liv, altså biografiske bøker som folk skrev om det vonde i livet sitt... "hvorfor graver du deg ned i den dritten hele tiden"?.."Kan du ikke bare glemme det og gå videre?" Hvorfor MÅ du lese om incest og overgrep hele tiden?

Jeg hadde ikke noe svar den gangen, jeg skjønte ikke hvorfor jeg måtte det... hvorfor måtte jeg lese det andre hadde skrevet om sitt liv..på godt og vondt.. slukte alle bøker som kom ut eller jeg fant i bokhandelen.. og jo jævligere det var jo bedre var det for meg... jeg ville lese og høre om alle andres historier fordi:

Jeg søkte TILHØRIGHET og HÅP

Ann Helen Nyhus sitt bilde.

jeg søkte tilhørighet for jeg følte meg så utenfor alle andre, tilhørighet for jeg fant ikke rotfeste i noe eller hos noen... søkte tilhørighet for å kjenne og skjønne at jeg var ikke alene om å føle de følelsene jeg følte.  Søkte tilhørighet for å kjenne at jeg var ikke gal selv om jeg tenkte de tankene jeg gjorde eller følte som jeg gjorde... jeg var ikke galø... og det var flere av oss der ute..

Jeg søkte håpet for jeg trengte å vite at morgendagen var verdt å leve for... at morgendagen var verdt å oppleve... for om jeg skulle leve og våkne hver dag med de samme tankene og følelsene resten av mitt liv så var det så tungt at jeg visste ikke om jeg kunne klare å leve med det...

Ann Helen Nyhus sitt bilde.

Jeg levde livet for å overleve livet for jeg visste ikke hva det var å leve... for jeg hadde ingen tilhørighet til noen eller noe... og alt så helt håpløst ut... inntil jeg fant bøkene tidlig i mitt liv.. da skjønte jeg at jeg var ikke helt alene med å ha det sånn jeg hadde det... og en liten spire av håp om at det en dag skulle bli bedre begynte å gro, og nye tanker å tenke fant jeg..som jeg skrev opp på små lapper og hengte opp på badet for å lese med håp om at en dag så skal de tankene..de gode tankene bli en del av meg.. sånn at jeg en dag virkelig kan tro på at jeg er

verdt ett godt liv..

god nok

verdt å være elsket

verdt å få ro i livet

verdt en økonomisk stabilitett

verdt ett harmonisk liv

og dette er ett livslangt prosjekt så lappene henger der fortsatt....og jeg leser disse bøkene fortsatt.... jeg trenger fortsatt tilhørighet....

Ann Helen Nyhus sitt bilde.

 

#tilhørighet #åpenhet #biografier #håp #annhelensunivers #bøker

Sånn hekler jeg kåpe.

Jeg hekler den i store bestemorsruter, altså 16 store ruter, pinne nr 6 og hver rute har 11 omganger. Dette er str xl.  Armene har jeg to ekstra omganger på altså 13 omganger.

Ann Helen Nyhus sitt bilde.

Så syes disse sammen, og hekler snurredusker på hetta og hekler lommer , setter på en ekstra omgang på armene nederst, og hekler så mange ekstra omganger foran rundt med hettekanten så mye man vil. Jeg har heklet noen ekstra streker m fastmasker litt her og der også ..noe man kan gjøre om man vil leke litt og lage den helt unik:)

Ann Helen Nyhus sitt bilde.

<3Ann Helen Nyhus sitt bilde.

#smykke #jakke #crochet #hekling #kåpe #mydesign #mittdesign #annhelensdesign #annhelensunivers

 

Senkveld

Jeg fikk tak i to billetter til Senkveld med Thomas og Harald og fikk "lurt" med søsteren min med på dette og det ble en superkoselig opplevelse altså:) Jeg var så sliten at jeg visste ikke om jeg klarte å få dusjet engang i går... men med så mange gode tips og varm energi fra mine facebookvenner så kom jeg meg ut i sola på tur med Leo og det gikk bedre og bedre utover dager og jeg er glad jeg ikke gravde meg under dyna, men heller kom meg opp og ut så dagen fikk ett helt annet utfall enn jeg fryktet så dagen ble knallfin:)Også fikk jeg gitt disse to fine gutta en engel hver og det var morsomt:) Også fikk jeg ett lite besøk av sønnen sent på kvelden og da var alt perfekt:)

Ann Helen Nyhus sitt bilde.

I dag skal jeg gjøre mest mulig av ingenting, bare konsentrere meg om perlesying for jeg skal lage ett stort turkist smykke til.. og nå er kåpen ferdig ..skal bare sette på noen knapper.. og jeg tror jammen jeg må lage meg en sånn kåpe selv for denne ble fin altså.) skal lage ett eget innlegg om hvordan jeg lager den kåpen:)

Da ønsker jeg deg en knallfin dag i søken om gode opplevelser:)

#publikum #senkveld #innspilling #sistesesong #facebookvenner #luckyme #Petteruteligger #annhelensdesign #endless

Terapi eller Livet

Det er så god terapi å gå tur i skogen sier du... Det er livet sier jeg

Det er så god terapi å strikke sier du... Det er livet sier jeg

Det er så god terapi å være på fisketur sier du...Det er livet sier jeg

Det er så god terapi å sitte ved vannet og lytte sier du...Det er livet sier jeg

Det er så god terapi å ha hund sier du...Det er livet sier jeg

Det er god terapi å sykle en lang tur sier du...Det er livet sier jeg

Det er god terapi å oppleve fine opplevelser sier du...Det er livet sier jeg

Det er god terapi å ha den gode samtalen med ei venninne sier du...Det er livet sier jeg

Det er god terapi å trekke pusten ned i maven og stoppe opp litt i livet sier du...Det er livet sier jeg

Det er god terapi å holde på med håndarbeid sier du...Det er livet sier jeg

Det er så god terapi å skrive sier du...Det er livet sier jeg

Det er god terapi å sy smykker sier du...Det er livet sier jeg

Jeg sluttet med ordet terapi på alt det som egentlig  er å leve livet for tenk om jeg gikk glipp av livet mens jeg gjorde alt for terapiens virkning og glemte at det var akkurat det jeg gjorde som faktiskt var livet ...etter at jeg har levd for å overleve livet så har jeg begynt å leve livet.

Ann Helen Nyhus sitt bilde.

#livet #retretten #endless #coltriever #crochet #heklejakke #mydesign #ritanilsen #colourful #dikt #poesi #annhelensunivers #annhelensdesign

 

Krigropet intervjuet meg:)

Frelsessarmeens etterretningsavdeling er den første kontakten jeg hadde med frelsesarmeen som sådan, og det var når jeg var 16 år og jeg ville finne moren min. Jeg hadde bodd på hemmelig adresse siden jeg var 7 år, men har alltid savnet henne.. eller... nei jeg har ikke savnet det hun gjorde.. eller var i den tiden jeg bodde med henne.. jeg har alltid savnet det hun kunne ha vært.. savnet å ha en mamma.. altså en varm og omsorgsfull mamma som kunne legge en arm rundt meg og si at alt blir bra....

Og jeg gav aldri opp dette håpet.. (har nesten ikke gitt det opp enda.. selv om hun er død.. så er savnet etter EN mamma innimellom veldig stort) ... men når jeg var 16 år så fikk jeg da ett tips på at frelsesarmeen kunne finne folk som enten bodde på gata eller var i rusmiljøet den gangen.. så jeg skrev ett håndskrevet brev til dem.. og for å gjøre en lang historie kort... de fant henne....

I går ble jeg intervjuet av krigsropet og målsettingen med dette er å fremme håpet og si noe om at det er aldri forsent å finne livet. Og for meg er livet at jeg tenker setningenen helt ut.. at jeg føler de følelsene som kommer i kjølvannet av tankene helt ut uten å ruse dem vekk... at jeg har muligheten til å tenke noen konsekvenser av hva jeg gjør....at blomstene lukter sterkere... at forventningene til våren kraft kjennes i kroppen når jeg kjenner sola varmer... at maten smaker mer... at jeg er mer tilstede i min egen verden... altså når jeg sitter og jobber med noe... når jeg syr perler så syr jeg perler fordi det gir en god følelse der og da og gleder meg til resultatet for jeg elsker å skape vakre ting...

Ann Helen Nyhus sitt bilde.

Forskjellen på dette intervjuet og andre jeg har vært på er at hun og fotografen var med på foredraget på torsdag så de hadde masse grunnmateriale og ønsket heller å gå litt dypere inn i materien på håpet og å fylle i de små hullene i historien så jeg var ikke helt pumpet når jeg var ferdig og jeg lekte modell på aker brygge i etterkant for å få tatt noen bilder der hehe

Så når jeg kom hjem igjen så satt jeg kanskje 7 timer i går med montering av kåpa jeg jobber med og nå begynner den virkelig å ta form og det er veldig morsomt så nå har den fått lommer på seg og hette på seg så er det kanting og festing av tråder og lage litt morsomme detaljer på den etterhvert... deilig å kunne samarbeide med hun som skal ha den altså...

Ann Helen Nyhus sitt bilde.

Nå tar jeg meg en tur på kreftgruppen og hører ett foredrag om mat for hjernen så det skal bli lærerikt:)

Ann Helen Nyhus sitt bilde.

De fikk så klart en gave av meg med en engel sammen med plata til sønnen , for de var helt fantastiske folk som var både oppdaterte og utrolig behagelige folk med en raushet og godhet som var så godt å være sammen med for noen timer:)

Ha en fin dag videre i sola:)

#krigsropet #intervju #modell #fotograf #annhelensunivers #kjærlighet #frelsesarmeen #endless

Jeg skal intervjues i dag:)

Jeg drar inn til Oslo i dag med noen av smykkene mine og store sjalet mitt kanskje.. eller store jakka mi som jeg har heklet.. ja ihvertfall så skal jeg bli intervjuet og skal da møte ei journalist og ei fortograf så dette skal bli spennende.

Ann Helen Nyhus sitt bilde.

Jeg hadde egentlig hatt mest lyst til å vært hjemme i dag.. altså bare sånn fordi jeg er fortsatt litt sliten eller fått litt sånn antiklimaks etter foredraget på torsdag.. men samtidig så er det bare sånn gosliten.. sånn fornøyd-sliten liksom.. hehe..men en tur i dusjen og samle sammen noen smykker jeg skal ta med.. av de som jeg lager såklart.. så blir jeg nok klar med masse adrenalin ja.. hehe

Ønsker deg en superfin dag:)

Noe av det jeg har laget:)

Noe av det jeg lager :)

Ann Helen Nyhus sitt bilde.

smykker jeg syr.)Ann Helen Nyhus sitt bilde.

Diverse jeg lager:)Ann Helen Nyhus sitt bilde.

Bolero med pulsvarmere:)

Ann Helen Nyhus sitt bilde.

 

 

Ann Helen Nyhus sitt bilde.

Ann Helen Nyhus sitt bilde.

Ann Helen Nyhus sitt bilde.

Ønsker deg en superfin dag:)

#livet #smykker #håndarbeid #krystaller #swarovski #annhelensunivers #hekling #crochet #jewelry

 

 

 

 

Jeg har holdt mitt første foredrag om kvinner og rus :)

Jeg ble invitert av Marit Myklebust til å holde foredrag eller fortelle min historie , og det var for det første en ære å bli invitert... en ære at hun trodde så mye på at jeg skulle klare denne "jobben" , at min historie var verdt å dele som håpets fremmer :) Det var utrolig skummelt.. i forkant.. men mikael hadde også troen på meg så jeg forberedte meg godt.. skrev og skrev i forkant.. noe av derfor jeg har blogget lite i det siste.. og jeg redigerte...og skrev igjen.. det er ikke lett å få ned 50 år på papiret.. i stikkordsform..og at de dypeste og vondeste detaljene ikke skal overta både følelser og ordene.og at det skal ende ut i håpet.. håpet om at det aldri er for sent å finne livet... Snille Marit skjønte at dette var noe jeg grudde meg for så vi tok dette såkalte foredraget i ett intervjuform, og de to andre kvinnene var før meg..så når det endelig var min tur så var pulsen rimelig høy ja.. slo på mikrofonen.. og Marit begynte med en innledning.. og når jeg hadde sagt de første ordene så syns jeg det gikk rimelig greit for vi hadde snakket om at når jeg sklei ut i samtalen.. at når jeg mistet fokus  så skulle hun dra meg inn igjen i samtalen..og da ble det trygt og fint, og jeg vet at om jeg skulle holdt ett foredrag en annen gang.. alene.. så hadde jeg villet hatt spørsmål innimellom tror jeg for å kunne holdt fokuset oppe... men jeg sier tror jeg fordi jeg aner jo ikke ..ettersom jeg aldri har gjort dette før:)

Ann Helen Nyhus sitt bilde.

Jeg var så heldig at venninna mi også kom og var der.. og det gjorde at det føltes godt og trygt der hun satt ved siden av sønnen, og jaggu kom folk fra retretten også.. og jeg lata som at de kom dit for min skyld, og det gjorde så utrolig godt altså.) Savnet å kunne ha søstra mi også der men det ble ikke sånn denne gangen:)

Ann Helen Nyhus sitt bilde.

Med så mange fine folk rundt meg så hadde jeg det bra.. og jeg følte at foredraget gikk bra... og jeg fikk flere gode tilbakemeldinger i etterkant.. også når jeg snakket om kjærligheten kontra likegyldigheten, altså livet kontra døden.. at jeg snakket tydelig og forståelig og at jeg holdt meg på en ganske jevn bølge gjennom det hele. Og jammen fikk jeg gavekort til blomster etter at de hadde spilt Mikael Endless sin låt: Vandrefalk for oss før det ble en velsignelse avslutningsvis. En utrolig god energi med rause og romslige hjertegoe folk i salen så dette ble en fantastisk opplevelse som jeg alltid kommer til å huske:) Og jeg kan feire videre mine 2 år, 6 mnd og 14 dager rusfritt liv:)

Ann Helen Nyhus sitt bilde.

 

 

 

 

Jeg hadde også laget meg ett nytt smykke i en haug med ekte turkiser og krystaller og glassperler før jeg skulle på scenen så jeg fikk med meg alle de gode energiene derfra også:)

 

Ann Helen Nyhus sitt bilde.

 

#frelsesarmeen #rusfri #endless #vandrefalk #kvinnerogrus #foredrag #intevju

Kvinner og rus foredrag

Jeg sitter og forbereder meg til dette, og det kribler godt i maven men målet mitt er klart med å være med på dette: ... jeg ønsker å gi videre håpet om at det er mulig å finne muligheten til å slippe å ruse seg:) At det er aldri forsent å finne livet.:) Og med det som mål så kan jeg grue meg så mye jeg vil.. for målet er større enn det:)

http://www.frelsesarmeen.no/no/vart_arbeid/frelsesarmeens_kvinner+hjem_og_familie/hoyre_kolonne/nyheter_lokalt/Temakveld+%C2%ABkvinner+og+rus%C2%BB.d25-SMdLU3M.ips#.WnH-UHUW73Y.facebook

Temakveld: «Kvinner og rus»

Temakveld

KVINNER OG RUS

«Tre fortellinger»

 

Torsdag 15. mars 2018, kl. 17.00?19.30

Frelsesarmeen, Oslo 3. korps, Nordre gt. 25

 

Kl. 16.30 Servering av suppe

Kl. 17.00 Velkommen

Sang v/Marita Caroline Bjørgan

Kl. 17.15 Innlegg ? «Kvinner og rus»

v/kaptein Marit Myklebust

Tre forteller sin historie

Kl. 18.00 Pause

Kl. 18.15 Fortsettelse

Kl. 18.45 Refleksjoner og spørsmål ? ledet av kaptein Marit Myklebust

Kl. 19.15 Avslutning:

Sang v/Marita Caroline Bjørgan

Bibellesning og bønn

Velsignelsen

 

 

Dette blir så ufattelig spennende altså.)

#kvinnerogrus #frelsesarmeen #annhelensunivers #foredrag

Urkraften og kjærligheten :)

Ordet urkraften kom opp når jeg kjente på den såreste og reneste følelsen i en tung traume som kom opp..helt uforvarende og overraskelsende kom en reaksjon på en situasjon som var utenfor meg... som handlet om andre.. men fordi jeg var i rommet så tok jeg det personlig.. jeg klarte ikke å skille den andres og mine følelser, og fikk en reaksjon som kom fra dybden i meg.. altså fra ett stedjeg ikke visste fantes engang.. og den kom så overraskende på meg.. for jeg har aldri hverken kjent på den dypeste følelsen der.. eller jeg har aldri reagert så spontant og fort med ett sinne og frykt noengang så jeg ble like overrasket som de andre rundt meg når det skjedde.

Ann Helen Nyhus sitt bilde.

I etterkant..hvor jeg har tenk masse...følt masse...snakket masse... så ser jeg at det er ett resultat av en av mine egne traumer ..som lå i utkraften.. som endelig fikk lov til å komme frem.. som jeg ikke har jobbet med...selv etter årevis..altså..årevis med terapi så har jeg ikke kommet helt ned i urkraftens kraft..og sånn det føles nå så er det fordi jeg har jo aldri vært edru lenge nok til at det rene og tunge ..det vonde og kraftfulle.... det fine og smertefulle... ja det har ikke hatt mulighet til å komme opp..fordi jeg har hatt nok med å overleve.. altså å oveleve hver dag slik den har fortont seg.. og alkoholen var min medisin i en periode... inntil den tok over... altså jeg ville ikke ha overlevd uten alkoholen og pillene i livet mitt... jeg ville ikke ha overlevd...

Jeg lever og kan kjenne på urkraftens styrke.. den rene og dype kraften vi alle blir født med... den kraften ulvene uler ut i måneskinnet.. den kraften der.. ja den kommer gjerne ut i form av tårer hos oss mennesker.. den dype følelsen av erkjennelse på livet, den dype følelsen av overlevelse.. den dype følelse av hunger for å overleve..ikke sult som på sulten på mat.. men den dype hunger som tar tak nederst i maven og gir redselen for å ikke oveleve ..så istedetfor å ule som ulven så har jeg spist og spist.. for å dempe redselen...og nå som jeg skjønner hvor kraften sitter så vil det bli bedre for meg å ihvertfall vite hva som skjer når urkraften åpner seg.

den dype følelsen av redsel for å bli så avvist at man står der alene uten mulighet til å overleve... det er den kraften vi fødes med tenker jeg..jeg har alltid sagt at vi alle fødes med en renhet ..ingen er født onde... og vi er totalt avhengig av kjærlighet og berøring... babyer dør rett og slett om de ikke får fysisk nærhet, og for de av oss som ble født inn i så kjærlighetssviktende og omsorgssviktende forhold gir det så dype og kraftige traumer..som kanskje ikke kommer opp i bevisstheten noengang heller... og livet brukes opp på å overleve og istedetfor å se hvor skadelig ett mangel på ett kjærlighetsfylt og trygt liv er på alle plan så skapes det sykdommer i kroppen og man får piller, eller man gjør det som kalles for selvmedisinering... altså man ruser seg på ulike måter for å holde de vondeste traumene borte og for å overleve.

Liljana Katrine sitt bilde.

Jeg har ihvertfall trengt å medisinere meg selv for å overleve barndom og ungdomstraumer og jeg har aldri fått muligheten for å hente dem ordentlig frem fordi jeg har ruset meg ..ikke hele tiden..ikke hver dag.. ikke hver time... men nok til at jeg hele tiden har visst at når det blir for vanskelig i livet så kan jeg medisinere meg... og det har jeg gjort i hele livet... helt inntil jeg fant muligheten til å slippe å medisinere meg.... jeg fant den ikke før.. jeg fant ikke muligheten til å slippe... for livet var for vondt... og jeg har aldri lært å leve.. altså å leve... og ikke bare overleve... for jeg er god på å overleve... men livet fant jeg ikke før etter at jeg fant muligheten til å slippe taket i rusen.

Jeg har aldri ehller brukt ordet traumer før i det siste.. jeg har heller aldri brukt ordet urkraften før nå i det siste fordi jeg har ikke kjent betydningen av ordene.. det har bare vært ord... men nå er følelsene på ordene og da kan jeg bruke dem... og jeg føler nå at urkraften er også den kraften man kjenner når man møter ett menneske.. og man kjenner at: "det menneske har jeg møtt før"... eller.."det menneske får jeg en helt spesiell kontakt med uten å bruke så mange ord".. ja da er det urkraften som snakker..for jeg tenker at urkraften er kjærlighetskraften som vi alle stenger av litt etter litt om vi ikke får lov til å oppleve og utvikle oss inn i kjærligheten men bare inn i overlevelse.

Urkraften og kjærligheten er i samme rom.. er den samme energien.. men jeg tenker at urkraften tar seg av de tyngste og vondeste følelsene....for når jeg opplevde denne plutselige reaksjonen som kom fra traumen fra å ha blitt totalt forlatt og mista totalt all trygghet som barn.. så selv om det handlet om en annen denne gangen så kom mine egne ting.. mine egne redseler...mine egne følelser opp på å bli forlatt og avvist... og kjærligheten inni rommet tillot meg å se dette nå.. tillot meg å lære av dette nå... tillot meg å kjenne på føle på dette nå... for jeg var trygg i gruppen jeg satt i.uten at jeg egentlig var klar over det.... og jeg trengte ikke å ruse meg for å rømme vekk fra livet mitt.... en dag av gangen :)

Det er litt av det jeg lærte og opplevde på antakurset jeg gikk på i Retretten med Rita Nilsen som kursleder.:)

 

 

Smykke til kronprinsesse Mette Marit :)

Jeg har fått overtatt varm jakke, varm lue og varme støvletter nå og det var jammen deilig for sommerstøvlettene mine begynte å bli lovlig kalde nå ja, og jeg føler meg så takknemlig for at verden legger seg sånn til rette:) Jeg har fortsatt noen kilo å ta av på denne kroppen så det ordner seg også har jeg også vært så heldig at jeg har hatt mulighet til å gå kurs 4 dager i uka nå i 4 uker og der har vi fått varm lunsj hver dag så jeg har gått derfra mett og go.... og varm i tøyet... vet du... da er jo verden ganske allright :) Det vippet meg av pinnen denne gangen med en tannlegeregning på 4000 men... da sitter jeg med tenna i behold, og det er verdt alt.. og operasjonen gikk så bra at jeg vurderer sterkt å operere den andre tanna på den andre siden også for å kunne beholde den også, og nå har jeg fått vite at det vil bli mye billigere så da tror jeg at jeg skal gjøre det altså:)

Ann Helen Nyhus sitt bilde.

Jeg sier dette for å si noe om at noen ganger er verden litt vanskelig, men så er det dette med fokus da.. og bevissthet... og se på "hva har jeg" og finne takknemligheten for det... istedtfor å se på alt som kunne vært bedre eller større, for det er så lett å skape seg en bitterhet i det... for ikke sulter jeg (så jeg trenger ikke å stjele ett brød i butikken) og ikke fryser jeg på beina.. tenk så heldig jeg er.. og jeg føler nesten at jeg er en Jorunn.. for det er hun som gav meg klærne..så da tar jeg en Jorunn når jeg går ut.. hehehe

For ett år siden så var jeg så heldig at jeg fikk drikke kaffe ..hun drakk te.. sammen med Kronprinsesse Mette Marit og jeg fikk lov til å gi henne ett smykke jeg hadde laget til henne:)

Ann Helen Nyhus sitt bilde.

 

Snart er kurset ferdig og jeg kan konsentrere meg på smykker osv igjen sånn at jeg får inn noen små kroner på det..så da ordner det seg, og til torsdag er det avslutning med diplomutdeling, og samme dagen har Mikael bursdag, og han har sagt ja til å komme og overvære at mora si får diplom for å ha gjennomført hele kurset, og det gleder jeg meg til, og Petter har sagt ja til å komme og overvære det også og det gleder jeg meg til :) Også er jeg så heldig at jeg er bedt med på konsert i kveld med venninna mi så det gleder jeg meg også til.. så da er verden helt knallbra:)

Ønsker dere alle en superfin dag og helg med en varm klem

Livets maraton, å løpe fra seg selv..

Selvinnsikt er noe dritt, fordi det gjør vondt... det gjør utrolig vondt, og det er denne smerten er noe av det jeg tidligere har drukket bort ..fordi det har vært for vondt å bære.... men nå kjenner jeg semrten, jeg føler den, og ikke minst... jeg må takle det uten å gjøre som jeg tidligere har gjort.  Med selvinnsikt åpnes dører inn til sårbarheten, uønsketheten, utilhørigheten og ikke minst inn til ensomheten og der finnes meningsløsheten.

Jeg ble sammen med edruskapheten for helt nøyaktig 2år og 6 mnd siden nå... og edruskapheten tilbød meg ett helt nytt ingdre liv..på godt og på vondt... dette kurset jeg går på gjør at jeg får større selvinnsikt, større og dypere kontakt med følelsene mine, og det gjør vondt å se meg selv i ett annet lys når jeg ikke har blitt speilet på samme måte som dette...

Altså speilet sammen med edruskapen min, for dette "forholdet" er så nytt at vi lærer fortsatt hverandre å kjenne.. som alle andre "par" i begynnelsen lærer hverandre å kjenne så er vi fortsatt i denne fasen med å bli kjent... og jeg elsker edruskapen min, og jeg hater den... jeg omfavner den og jeg vil kaste den vekk, altså edruskapen har flyttet inn som en del av meg samtidig så er det så tunge følelser som er med på lasset så jeg har lyst til å gjøre det slutt med hele edruskapen og bare isolere meg igjen.... altså ..jeg har ikke lyst men det er så heavye tanker og svarte tanker og sterk ensomhet og så sterk følelse av at jeg ikke er bra nok.. at jeg ikke er elsket... og ikke minst.. jeg er ikke ønsket slik jeg er nå...

Fra å ha levd i ganske så isolert verden i så utrolig mange år.. til at jeg nå sitter sammen med folk hver eneste dag.. og at jeg får lov til å bli sett på morran når jeg sier noe om hvordan jeg har det.. bare det at jeg tar plass og får lov til det.. det gjør at jeg føler meg så ufattelig bra og ufattelig til bry i etterkant.. fordi janteloven kommer inn... jeg tar opp plassen og rommet for andre som sikkert trenger det mer enn meg...

Ann Helen Nyhus sitt bilde.

tanker....følelser...tanker...følelser... tanker...følelser og handling... jeg må, vil og skal fortsette å ta rom... men jeg kan dempe meg... jeg kan bruke litt mindre farger... jeg kan si ting i litt mindre bestemt tone... jeg kan stille flere spørsmålstegn istedetfor å anta noe og handle utifra det... jeg kan la andre få si sine setninger helt ut uten at jeg skal avbryte for å fortsette deres setning for å fortelle dem at jeg empatiserer og skjønner hva de står i..og alt dette kreves at jeg trekker pusten litt dypere... at jeg står i meg selv litt lenger enn jeg til nå har gjort... fordi jeg har løpt

Jeg har løpt fra verden...hele livet har jeg løpt fra verden... først gjennom 42 flyttinger.. så gjennom alkoholen...jeg har avbrutt kurser.. eller jeg har bare flyktige vennskap..eller jeg .og ettersom jeg har løpt hele livet så har jeg heller ikke gitt andre tid til å bli ordentlig kjent med meg.. altså jeg har ikke gitt andre tid til å elske meg  jeg har heller ikke gitt meg selv tid til å elske meg ..så jeg har ingen tilhørighet.. men begynner såvidt å ha en tilhørighet til meg selv.. .. og nå som edruskapen har flytta inn og jeg må speile meg så kan jeg ikke løpe like langt og lenge..Det er nok derfor jeg nå plutselig skulle gå 5 ukerskurs og ikke bare sveipe innom på ett 1-ukers kurs ja... . Denne uka har jeg kjent på ett sinne i meg som jeg nesten ikke visste at jeg hadde.. som kom av frykt og sorg dypt inni meg... (skal skrive mer om det senere) så har jeg fått kjent på den dype sorgen av å være uønsket..og frykten av å være uønsket..og ikke minst...uelsket.. og når edruskapen har flytta inn så har jeg ingen steder å rømme til når disse gamle og dype vondeste følelsene kommer og prøver å overta meg...og jeg sitter fast :UELSKET... (Jeg vet at jeg er elsket.. sønnen min elsker meg.. søstra mi elsker meg.. og jeg har en følelse av at flere liker meg... men sannheten og følelsene er ikke alltid samkjørte når frykten overtar og styrer sitt eget løp inni meg) også vet jeg at det er en følelse.. som kommer ut av en tanke som blir forsterket når jeg kompenserer frykten med å videreføre en annens setning fordi "jeg vet hva den kommer til å si".. også lar jeg plutselig samtalen dreie seg om meg selv... særlig når jeg har vært på kurs og lært noe nytt så blir jeg litt grandios..jeg vil at andre skal lære det også..og jeg får plutselig høyere stemme...jeg bryter igjennom... og blir "forklarende"..belærende er kanskje riktig ord... istedetfor å vente på at den andre skal spørre om jeg har noen tanker om det... vente på at den andre skal spørre om jeg har en ide rundt temaet... så buser jeg ut med det jeg har lært eller det jeg kan.. for jeg kan mye.. og noen ganger kan det da bli mye belærende ord nå som jeg endelig er kommet ut av fangenskapen og inn i alkoholfriheten så er det mange ting jeg må lære .. og mange ting jeg må lære på nytt.. og mange følelser skal kjennes på atter en gang... Ja selvinnsikt er noe dritt.. men det er sånn jeg vokser...

Ann Helens Univers sitt bilde.

Jeg er sårbar, uten motstand, uten skallet mitt for tiden.. og der jeg går rundt i denne store verden uten beskyttelsen min så misforstår jeg fort også.. ordene og følelsene blir fort veldig store inni hodet mitt.. og jeg kjenner ikke hele tiden igjen kroppens reaksjoner heller.. sinne... redd...latter..redd..avstand...redd.. opplevelser...glede...redd...traumer...redd....løper....alt dette som er livet... jeg øver meg...!!!

Jeg har laget meg ett nytt ordtak: DEN ER EGO DEN SOM IKKE TAR VARE PÅ SEG SELV FOR DA GIR MAN ANDRE DEN DÅRLIGSTE VERSJON AV SEG SELV.

Ann Helen Nyhus sitt bilde.

 

Det blir ingen endring uten smerte..... det blir ingen endring uten frykt... det blir heller ingen endring uten glede...

Ønsker deg en superfin dag og nå skal jeg ut på tur med lille Leo og høre fugla synga i skogen hihi

 

Tankemønstre, skyld og skam.

Phuuu ja det kreves sin kvinne (mann) å gå dette kurset (læring og mestringskurs gjennom 5 uker på dagtid og inngangsbilletten er at man må ha en egendefinert avhengighet.) Vi starta uka med å gå igjennom hvilken betydning utviklingen av ulike tankemønstre har, og at ett tilbakefall fra det man er avhengig av? starter leeeenge før selve tilbake tilbakefallet..for det atarter i tankene og i adferden og det er derfor bevisstheten?.hver dag? bevisstheten er så ufattelig viktig for meg? og jeg kan bare snakke for meg selv i dette også selv om vi er 28 stk på kurs.

Ann Helen Nyhus sitt bilde.

Jeg vil anbefale å skaffe deg boka: Veien frem går først tilbake skrevet av Rita Nilsen for der står det meste av det jeg skriver om, så derfor skriver jeg bare om min opplevelse av kurset, og det jeg har funnet ut er at jeg har ett tankemønster som er en blanding av det som der heter: Rettferdiggjøring .. for jeg har alltid søkt å finne en forståelse for hvorfor og hvordan mammaen min har vært.. har forstått og forsvart henne samma hvor vanskelig det har vært så har jeg hele livet søkt å forstå også har jeg ett annet tankemønster som heter : usammenhengende tanker , og det var i denne bolken jeg fant de største svarene på det jeg har lurt på gjennom livet? nemlig? hvorfor har jeg aldri funnet og følt en tilhørighet til noen gruppe i samfunnet.. aldri passet inn i ulike grupper eller kulturer samma hvor mye jeg har prøvd? jeg har vært punker og jeg har vært kristen ? men fant ikke tilhørigheten allikevel? jeg ser meg aldri som en del av flokken, og tankene mine klarer sjeldent å feste seg fast fra en linje til en annen.. altså når jeg gjør noe kreativt så er det alltid en bitteliten ting til sist jeg skulle ha gjort? når jeg vasker opp så er det alltid ett glass eller noe som står igjen. Når jeg støvsuger så er det alltid en liten flekk igjen eller at jeg ikke setter støvsugeren på plass igjen.. altså samma hva jeg gjør så får jeg ikke til å gjøre det helt ferdig.. altså gjennomføringskraften er ikke helt ut.. og dette kommer av flere ting men for meg så kommer det av to hovedting og det er at jeg har flyttet så mye at alt med utviklingen i barndom og ungdom har ikke fått en normal progresjon? men jeg er veldig god på å tilpasse meg nye miljøer, leser miljøer og folk veldig fort for å kunne tilpasse meg? men fordi jeg har ubevisst visst at jeg skulle flytte videre så har jeg aldri kunnet knytte meg sterkt til noen rundt meg for jeg har aldri trodd heller på at andre faktisk kan være glad i meg sånn som jeg er, så derfor har det jeg har gjort vært av større betydning for meg.. så alt jeg har gjort i livet har jeg gjort for andre.. for da «ser» de ikke meg.. for jeg har ikke visst hvem «jeg» er selv så det har vært for skummelt? og dette har vært så slitsomt? og er så slitsomt at det første jeg gjør er å isolere meg.. så da fikk jeg svar på hvorfor jeg for ca 15 år siden begynte å isolere meg helt fra verden og sank mer og mer ned i flaska? jeg gikk fra å bruke alkoholen som medisin og pustepause fra livet til å bruke det som en seigpinende vei mot døden i isolasjonen min? fordi jeg havnet i likegyldigheten som er den farligste følelse /ikkefølelse som finnes for meg (og for alle påstår jeg)

 

Da fikk jeg også svar på hvorfor jeg er nyfødt.. fordi at alt med utviklingen av tankene og handlinger og de sosiale koder.. det som man naturlig skal få med seg gjennom hele barndommen og hele ungdommen? det har ikke jeg fått med meg.. så da fikk brått ordet nyfødt en ny betydning.. altså at jeg må tilegne meg alt på nytt .. og det er ikke på nytt «igjen» fordi jeg ikke har fått det med meg i utgangspunktet så alt læres nå, altså alt du har fått med som en naturlig lærdom igjennom livet må jeg brekke ifra hverandre og lære som voksen.

Ann Helen Nyhus sitt bilde.

 

Så var dagen der for det som heter skyld og skam? og det er så tungt tema at tankene var totalt kaotisk og jeg sank litt ned i det tunge? inntil jeg kom på de magiske ordene sønnen sa til meg: «Mamma.. det er fortid.. nå er nåtid og vi må gå fremover.» Og det betyr ikke at vi ikke snakker om ting.. men vi snakker om ting uten bitterhet og uten å fordømme hverandre.

JEG ER IKKE FEIL, selv om kanskje handlingen min har vært feil.

Skam ? går på meg som menneske. Skyld ? går på handlingen jeg har gjort.

Og her kommer alle de mørke hemmelighetene inn.. alt det som har vært for skambelagt til å si noe om.. alt det som andre har påført meg av overgrep på ulike ting.. alt det som jeg trodde jeg kunne stoppe eller unngå? alt dette som skapte skammen inni meg.. som ble mine svarte hemmeligheter som skapte så uendelig sterke smerter fysisk og psykisk.. alt dette ble kapslet inn i det mørke og hemmelige rommet som bare ble sykere og sykere?

Derfor er det så helt utrolig deilig å kunne være åpen, kunne slippe å drikke, kunne slippe taket i det syke akkurat så mye at jeg ikke behøver lenger å bruke alkoholen som medisin, at jeg kan jobbe med meg selv, finne meg selv finne ut hva og hvorfor jeg tenker og gjør som jeg gjør, finne livsgleden og styrken i meg selv uten den gjennomgripende rusens (lykkepiller og sobril) påvirkning på hjernen, dette er tøft og veldig godt.. og jeg er så glad for at jeg slipper å være alkoholiker? nå kan jeg heller si: tørrlagt alkoholiker (eller bruke ordet rusfri kan jeg også) og derfor er jeg som ett sårbart og nyfødt barn som søker livet.

Også er jeg så takknemlig for at retretten har disse kursene som ett tilbud til oss som vil gå den friskere veien mot livet hvor gjennom likemannsarbeid at alle på kurset blir sett og hørt og akseptert akkurat sånn vi er, akkurat der og da.. akkurat her og nå.

Ann Helen Nyhus sitt bilde.

 

Og jeg har nå klart 2 uker av 5 og jeg sier fortsatt .. en dag av gangen.. jeg går kurset en dag av gangen? 😊og jeg utfordrer gjennomføringskraften denne gangen ja...:) Og med så mye følelser og kunnskap så kjenner jeg at det er viktig med å takle spiseproblemene for kroppen trenger mat, og hodet trenger mat.. og jeg spiser for mye igjen.. og legger på meg.. men akkurat nå så er det kurset og kunnskapen som er viktigst så får jeg slanke meg igjen etter kurset... en ting av gangen.. en dag av gangen...en time av gangen...

Ann Helen Nyhus sitt bilde.

 

Jeg påstår: Det finnes to hovedfølelser: LIKEGYLDIGHET som innehar resignasjon og ovelevelse på vei mot døden, KJÆRLIGHET som innehar kraften til å LEVE livet.

Ann Helen Nyhus sitt bilde.

Ønsker dere alle en superfin dag og superfin helg med gode og varme minnesrike øyeblikk:)

 

#tankemønstre #skyldogskam #ritanilsen #veienfremgårførsttilbake #antakurs #annhelensunivers #annhelensdesign #alkohol #medisiner #avhengighet #kvinnerogrus

Alltid følt meg dum.....

Alltid følt meg så dum... altså sånn dum intelligens messig..jeg mista nesten all skolegang fra 1-3 klasse pga at jeg måtte ta vare på moren min... og pga alle flyttingene var det ingen som fanget meg opp.. så jeg rykket stadig frem i køen ang klassene.. så jeg dumpet aldri for å si det sånn.. husker jeg måtte sitte i ett lite rom på Lakkegata skole for å lære meg løkkeskrift, også var det ny skrift på neste skole.. og ny på neste skole... og ordet dum var det ordet som ble brukt om alle som ikke helt hang med på ulike ting... og var det ikke mangel på skole så var det mobbing eller overgrep som jeg måtte overleve... og det var jo det viktigste... å overleve...

Når jeg gikk ut av ungdomsskolen så hadde jeg kun litegodt og nogetgodt..altså jeg strøk i nesten alle fag... jeg hadde en G og det var i kristendom hehe... så var det å bli sendt rundt på ulike skoler.. folkehøyskoler.. husmorskole.. og til sist handelskolen i Kongsvinger.. for om man gikk der så var man ihvertfall ikke dum... DUM..altså sånn dum at man ikke var verdt å være sammen med "normale" folk.. dum sånn at man egentlig ikke var verdt å snakke med intelligente folk...dum sånn at autoritetsfrykten fikk blomstre hos meg... verdiløsheten blomstret... utenforskapen blomstret.. utilhørigheten blomstret... og jeg ble rammet hardt av en tung depresjon og anoreksia på Kongsvinger så jeg klarte ikke å gjennomføre det første året.. og jeg gav opp..og jeg begynte å jobbe.. i Manpower som vikar i renhold og kantineavdelingen... og det klarte jeg.. jeg klarte 3 jobber samtidig.. jeg måtte bevise noe.. og jeg skjønte at jeg klarte ihvertfall praktiske ting... men jeg var fortsatt dum.. jeg husket lite av det jeg hadde lært og jeg hadde i utgangspunktet lært lite.. men jeg hadde lært å overleve.. jeg var god på å overleve krigen.. min krig.. jeg overlevde..

Jeg fikk plutselig en sjans til.. begynte på handlesskolen på Grunerløkka for å bevise for meg selv at jeg var ikke sååå dum.. kanskje jeg skulle få til både å gjennomføre noe og å få bra karakterer?? HÅP og jeg begynte... og gikk ut med bare 4 og 5 i karakterer... stolt som faen... og kunne ta ett valg... for jeg visste nå at jeg kunne lære.. jeg kunne ta til meg lærdom.. men det var så mye å ta igjen.. og det aller første jeg måtte lære meg var å lære... for det er sånn at om sporene til lærdom ikke har blitt laget i hjernen så må man lage såporene som egentlig skulle ha kommet naturlig som liten.. ja det må man lage som voksen og det tar sin tid...

Jeg skjønte ihvertfall at regnskap og tall var ikke noe for meg.. jeg har alltid sagt at jeg vil jobbe med mennesker uten å vite i forhold til hva.. men det måtte ihvertfall være mennesker involvert.. og jeg begynte på voksengymnaset..fikk delartium og tok videre  barnepleierlinja og fullførte dette før jeg begynte å jobbe på Fredensborg barnehave og etterhvert på Møllergata skole og jeg utdannet meg til SFO-pedagog og lederutdannelse.

Men dette DUM-stempelet har fulgt meg.. fulgt meg hele livet.. så det som skjer er at med en gang jeg skjønner at jeg har lært noe så blir jeg så glad at jeg må dele det videre til de rundt meg.. jeg må forte meg å dele og da kan jeg bli altfor ivrig.. sånn at jeg kanskje kan høres ut som at jeg er sikker på en del .. også kan jeg være så usikker som bare det.. men for å ikke bli tatt for dum.. eller å bli avslørt som den dumme jeg føler meg så sier jeg ting fort.. så fort jeg bare kan.. også går jeg for da blir jeg ikke avslørt...

Autoriteter blir jeg veldig usikker rundt.. kanskje det kalles autoritetesfrykt.. men jeg blir stotrete og usikker.. jeg trekker meg fort tilbake til bakerste rekka for ikke å synes .. og kanskje det er derfor jeg heller aldri har snakket i forsamlinger.. for da synes jeg.. og jeg kan bli avslørt.. og hvem vil høre på ei som hverken er bra nok og samtidig er dum??

Men en ting har jeg kunnet fra jeg var 11 år... som de fleste andre ikke har kunnet... jeg har drukket som "en av gutta".. jeg var god på å feste.. jeg var god på å le høyt..jeg var god på å bli full..jeg var god på å lage liv når jeg hadde drukket.. det var ikke mange som slo meg i dette.... en stund.. for dette varte jo ikke lenge... men inni mitt redde hodet varte det så lenge at jeg ikke ble avslørt som dum.. bare hun som ble fullest.. og det ble jo mange av de andre også så da var jeg ikke dum.. jeg var fullest..og akkurat da var det bedre enn å være dum...

Ann Helen Nyhus sitt bilde.

Nå øver jeg på å se at jeg er ikke dum.. jeg øver på å se verdien i meg selv... jeg øver på å se at jeg har en tilhørighet...jeg øver på å se at jeg er bra nok..med alt jeg har gjort.. med alt det jeg skulle ha ugjort.. jeg er bra nok.. jeg passer på flokken min og det kreves ikke intelligens for.. det kreves omsorg og kjærlighet til det... jeg øver meg på å se at jeg har en plass i denne verden ..en plass som er min.. fordi jeg er akkurat den jeg er.. jeg trenger ikke lenger å stikke av og ned i blackouten jeg alltid fikk med alkoholen.. for jeg har en plass for meg.. jeg trenger ikke lenger å overleve for jeg fant den veien som går mot livet..altså å leve livet .. med selvaksept og uten skam. Jeg kan alle triks for å overleve en krig.. den indre krigen og mye av den ytre krigen rundt ett barn.. jeg kan alle de triksene... men føler meg fortsatt nyfødt i denne verden som heter å leve.. men jeg er viss på at livet kommer mer og mer til meg..og jeg tenker sjeldent at jeg er dum lenger.. jeg øver på å tenke at vi alle har ulik kunnskap og at det er derfor vi er sterke sammen..sterke når vi løfter hverandre... sterke når vi kan se hverandres kvaliteter og egenskaper og gi næring til det... og la tankene på alt vi ikke kan.. ja la de fare avgårde med vinden... og hold fast på det som er fint :) Også er jeg ganske flink med det kreative jeg gjør da.. syns du ikke??? hehe

Tannoperasjon ferdig... og Penny

Da ble det endelig ferdig.. det jeg har grudd meg så veldig til... jeg klarte å gjennomføre det og det er en deilig følelse altså... nå har jeg sitti og skrevet ett langt innlegg her... også klarte jeg å trykke på en knapp så forsvant hele innlegget mitt... grrr... men sånn skjer.. men for å oppsummere det da så var det rett og slett at jeg skulle ønske at jeg kunne dratt på kurset i dag istedetfor å måtte slappe av i dag.. men jeg har litt vondt og en litt hoven side i ansiktet... men bare det å si at jeg skulle ønske at jeg kunne vært på kurset viser at jeg er på rett plass akkurat for tiden... for jeg har hele tiden tenkt at 5 uker er altfor lenge for meg .. men nå er det jo allerede gått en uke.. og det er en superfin gruppe på 28 stk å være i... og det beste av alt.. alle blit sett der... tenkt det... alle får lov til å bli litt sett hver dag.. det er fantastisk... Jeg skal skrive mer senere om innhold osv i kurset for dette blir ett dypdykk i denne kroppen i disse ukene ..på godt og vondt... så jeg skal nok finne ordene på det etterhvert... akkurat nå skal jeg slappe av så godt jeg kan...

Ann Helen Nyhus sitt bilde.

Her er jeg klar for operasjon og munnen full av bedøvelse ja.. hehe

Ann Helen Nyhus sitt bilde.

På tirsdag var jeg hos sønnen og fikk hilst på det nye familiemedlemmet.. så nå er jeg blitt mamzenmoms for lille Penny som er bare helt herlig litta jente på 9 uker nå :)

Ann Helen Nyhus sitt bilde.

DET ER MORRO Å LEVE FOR DA FÅR MAN SE HVORDAN DET GÅR.. hihi

Ønsker dere alle en superfin dag:)

En søndag litt utenom det vanlige...for meg...

Jeg har vært på min første vanlige gudstjeneste siden jeg var 16 år... og den gang ble jeg tvunget til det.. for på den folkehøyskolen så var det sånn at var man ikke kristen og frelst ja så kom man til helvete... og jeg fikk så klart beskjed om at jeg ville komme til helvete ..og jeg var livredd og angsten for dette helvete som de mante og skremte oss med har vært roten til mye og tung angst opp igjennom livet...

Ann Helen Nyhus sitt bilde.

Så jeg var rimelig skeptiskt for å si det sånn i går.. men det hjalp jo at jeg var blitt bedt av både Marit og Mikael.. og det ble en så vakker opplevelse ... Det ble en opplevelse i kjærlighet... altså.. jeg hørte ordene Gud og jesus.. jeg var tilogmed på å synge ordene Gud og Jesus.. men det var ikke det som ble det store for meg..  For jeg HØRTE ORDENE MEN OPPLEVDE KJÆRLIGHETEN og helvete ble ikke nevnt en eneste gang... Jeg er fortsatt ikke frelst for å si det sånn hihi men det ble en så fin revansj til det svarte jeg opplevde for så mange år siden.

Imellom her så ble Mikael, Daniel og Øyvind intervjuet om litt av livene deres, og låta til Mikael ble spilt : VANDREFALK... og Marit fortalte meg i etterkant at det var tre andre som også hadde brukt deler av teksten i denne låta på sine Gudstjenester.:)

Så tente vi som ville lys for våre kjære.. vakkert :) før det ble kaffe og bittelittegranneformyestekte kanelboller hihi

Jeg ble i etterkant spurt om jeg vil være med på ett event om kvinner og rus i mars.. og jeg hadde jo pippidukken med i veska så jeg sa ja jeg... hihihi.. så dette skal bli veldig spennende altså... for jeg vet jo lite om det.. vet mest om meg selv.. men jeg er jo ikke sååå spesiell i min historie så så da vet jeg sikkert litt generelt også..... :)

Ann Helen Nyhus sitt bilde.

Også må jeg få si at jeg har en omsorgsfull sønn altså... Når han og dama henta meg så spurte han meg .. med oppriktighet.. om hvordan det går med meg.... han passer på at jeg får en god sitteplass... han viser meg hvor de ulike tinga /kjøkken /toalett osv er.. for det er godt å være trygg på hvor alt er for meg... når vi står på trappa og damper så tar han ryggsekken for meg så det ikke blir for tungt for meg...(så drar vi hjem til han og Daisy lager mat til oss..heldige meg..). når jeg skal hjem så vet han at jeg syns det er skummelt med sånne tunneler jeg må gå i før togperrongen.. og da er vi i telefonen sammen mens jeg går og finner frem til oversikten over togene for da blir jeg heller ikke stående alene der om togene er kansellert... så når jeg er trygt inn på toget så drar han også... jeg er så takknemlig for denne omsorgen han viser altså.. Det viser bare hvor stort hjerte han har generelt også :) Og om ett par dager så blir jeg hundebestemor og hadde jeg vært hund så hadde jeg vært glad for å ha kommet til Mikael og Daisy sitt kjærlighetsfull og bevisste hjem :) Noen som har ett litt morsomt ord jeg kan bruke på meg selv istedetfor betemor? Mommo-ordet er liksom brukt opp... så er det noen som har ett tips??? Kanskje har du ett tips på jentehundenavn også som ikke er menneskenavn til den nye valpen deres???

Ann Helen Nyhus sitt bilde.

Fantastisk dag med fantastiske folk som jeg ville bare skrive litt om :) Tusen takk <3

VnMlRM_--c0

Her kan du høre hele VANDREFALK låta :)
 

#gudstjeneste #endless #foredrag #kvinnerogrus #annhelensunivers #lillestrøm #hund

 

Jeg har gått på ANTA-kurs jan.2018

Læring og motivasjonskurs har jeg gått denne uka, eller ANTA-kurs som det også heter som Rita Nilsen holdt på Retretten som er ett sted Rita grunnla for 15 år siden, som er for alle med en eller annen form for avhengighet kan komme til.

Jeg har gått det som kalles for ukeskurs, for det er også 5-ukers kurs der. Jeg har gått ukeskurset før, men fordi vi mennesker alltid er i endring så endres læringen også... og jeg lærte masse nytt om meg selv.. nye ord som ..

Jeg er blackout-drikker... det var ett ord jeg ikke har brukt om meg selv.. fordi jeg ikke hadde hørt det før.. men det er det jeg er... jeg drakk aldri for å kose meg... jeg drakk alltid med det ene målet... å bli så full at jeg gikk inn i blackout... hver gang...

Selve SYKDOMMEN heter AVHENGIGHETSSYNDROMET... og i min sykdom så er det rusen / alkoholen som er symptomet på denne sykdommen... noen har spilling som symptom på avhengighetssyndromet..noen har spising eller spisevegring som symptom på sykdommen, og dette kommer i ulike grader.. og hvor stor grad må man finne ut helt selv igrunn... For meg utarter den største forskjellen seg på at jeg kan ikke stoppe om jeg begynner å drikke... for jeg må da drikke så jeg blir så full at jeg går i blackout.. men det er mange som kan drikke mye uten at de har avhengighetssyndromet.

Ann Helen Nyhus sitt bilde.

Gjennom uka har vi gått igjennom ulike tema som ble ledet med stø hånd av Rita, og vi kursdeltagerne kunne komme med innspill og delinger av våres egne enten historier eller følelser der og da....

Det er alltid mye følelser inni denne kroppen her.. mye tanker som må sorteres.. og en uke med bevissthet på det som skjer gjør meg såklart veldig sliten... og bittelitt oppgitt for den oppgittheten går på at jeg blir sinna for at alkolismen har fått så sterkt tak i meg oppigjennom årene.. og alt som har med skyld og skam for alt jeg har gjort i fylla dukker også opp... men da er det fint med å ha folk rundt seg som kan si at ...det var fortiden.. og det er ikke nåtiden.. for i nåtid gjør jeg faktisk noe med det..så godt jeg kan.

Bildet kan inneholde: 3 personer, personer smilerBildet kan inneholde: 3 personer, personer smilerAnn Helen Nyhus sitt bilde.

Første dagen var jeg så sliten at jeg måtte sove når jeg kom hjem... dagen etter fikk jeg så mye motstand på å gå at jeg nesten holdt senga.. bare nesten...for jeg vet at om jeg kommer meg avgårde...beveger energien rundt hodet og kroppen.. får noen ord på hvorfor jeg føler så motstand så vil det løse seg så jeg klarte å komme meg avgårde... og det var godt for jeg ble såå mye lettere gjennom dagen og fikk putta ordene jeg trengte inn i riktige skuffer i hodet...

Tredje dagen skulle jeg også til tannlegen og besøke søstra mi etter det.. og jeg hadde da lært på kurset at STRESSHORMONER kan føles som ett angstanfall når de hormonene kommer i full fart.. og da ble plutselig flere av mine angsanfall satt i system også..og de ble litt mindre farlige å forholde seg til.. så jeg nesten danset til tannlegen..hihi.. helt til jeg fikk vite at det beste jeg kan gjøre for ikke å miste den ene tanna på ene siden og den andre siden er å operere.. så da bestemte jeg meg for å gjøre det.. så da blir det operasjon om 10 dager.

 

Den fjerde dagen var om sorgbearbeidelse på så mange ulike plan.. for skal man slutte med rusen så må man slutte med å leve livet slik man har gjort i 40 år.. slutte å leke med de samme folka..og det kommer også opp mange følelser man har latt ligge under ett lokket i seg i så mange år... og gjennom mange år så har man mistet folk rundt seg som betyr mye for en..og dette ahr man oftest ikke fått bearbeidet godt nok når man har ruset seg... så det ble mange tanker og bevissthet som ble godt/vondt..og må jobbes med... også var jeg så heldig å få møte Vibeke og fikk en godtpose (perler) av henne som jeg kosa meg med når jeg kom hjem etter at jeg hadde vært på besøk hos sønnen.. og det gjorde så godt.. vi fikk prata "den gode samtale".. så det ble en fantastisk dag...

Den femte dagen fikk vi kursbevis..og ble oppmuntret til å gå ett 5-ukers kurs for å kunne gå enda dypere inn i materien vi hadde gått inn i denne muka.. så jeg er fortsatt på tenkeren.. mye motstand.. mange tanker.. : skal operere i munnen... kan jeg gjennomføre ett kurs da??? skal lage smykker til utstilling med andre kunstnere her på Nesodden..kan jeg gjennomføre ett kurs da??? det er lang tid..5 uker er lang tid å binde seg til noe..klarer jeg å gjennomføre da??? Jeg må stå opp så innmari tidlig og det passer denne kroppen veldig dårlig... klarer jeg å gjennomføre ett kurs da??? Blir det ett nederlag for meg??

Men jeg tror at ejg virkelig har godt av de ukene, godt av å se og forholde meg til folk i mye større grad enn jeg har gjort i en periode på ett par år... Jeg tror virkelig at det kan være bra for meg... så jeg skal tenke bittelitt mer... men ta en konkret avgjørelse innen mandag tenker jeg.. for jeg kan ikke ha altfor lang tenketid.. hehe FØLELSER BLIR AKTIVERT AV TANKEN.. :)

Dette er bare en liten oppsummering av uka mi.. ettersom jeg ikke har fått skrivi noe tidligere.. så ett litt dypere innlegg kommer senere tenker jeg.. hehe

Så vil jeg takke Rita, Gina og alle de andre kursdeltakerne for en superfin uke sammen, og jeg vil takke de andre som jobber på retretten for all den gode maten dere har laget til oss hver dag..og resten av staben som trekker i alle de trådene som skal til for at en hel gjeng som oss skal få muligheten til å hente og høste deres kunnskap på ulike måter:)

Jeg vil faktsikt oppfordre alle som jobber med avhengigheter i ulike former om å lese boka : VEIEN FRAM GÅR FØRST TILBAKE . jobber du i fenglet..les boka... jobber du i helsevesenet..les boka.. jobber du på sykehus /barnehave / flyktninger / eller direkte med folka på gata...les boka ... er du usikker på om du er avhengig...les boka... er du pårørende...les boka....eller vil du bare lære mer om hva det innebærer å ha avhengighetssyndromet...les boka..

Og i går kunne jeg feire 2 år og 5 mnd alkoholfrihet :) JIPPIIPPIIPPII

#kunnskap #antakurs #annhelensunivers #rusavhengighet #alkolisme #RitaNilsen #rretretten

 

Kjærlighetens pris

Ann Helen Nyhus sitt bilde.

Var så heldig å få arve denne genseren..av snille frisøren min...som har strikket den selv... så jeg har heklet nederst på armene og nederst på genseren så nå sitter den perfekt :)

I går hadde jeg ett angstanfall som tok helt lurven av meg...sånn at jeg nesten ikke får puste... nesten besvimer...redd for at nå blir jeg gal...blir euforisk...mister grepet på livet ett kort sekund som virker som ett helt liv..får hodepine..får vondt rundt hjerte som kan ligne på hjerteinfarkt..svetter..og livredd..jeg vet ikke om jeg blir redd for å leve eller å dø...jeg er bare redd.... og da sover jeg også dårlig.. og våkner veldig tidlig... så i dag blir det en rar dag for nå har jeg sovet gang nr 2 liksom.. og da blir dagen litt sånn i tåka... men sånn må det bli i dag bare... snart ut med Leo som har begynt å glefse litt etter meg om jeg kommer litt for fort på ham... han er blitt en gammel mann så han ser og hører dårlig så jeg må hele tiden passe på å ha veldig rolige beveglser.. men det er ikke alltid jeg er like bevisst så da skjer det... han har enda ikke hatt tenna i huden min.. men det er veldig nært ..særlig når han sover sammen med meg og om han da blir vekket så kan han gå etter meg... og da blir jeg litt redd for at han skal gå i ansiktet mitt...og det verste med dette er at jeg blir livredd for å miste ham, ..livredd for den dagen han skal dø..for det er ett kraftig tegn på at han er forandret ihvertfall.. han er 11.5 år nå..og jeg vet at han godt kan leve noen år til... jeg har sagt til ham at han må leve noen år til.. hehe.. men ..

Dette er jo ikke noe jeg tenker hele tiden på.. men som kommer så sterkt når han lunsher etter meg..og jeg ser så veldig forskjellen..og jeg vet virkelig ikke hvordan jeg kommer til å takle dette... og jeg blir livredd... jada jeg vet at dette er kjærlighetens pris.. jada jeg vet at vi alle skal dø en gang...  så dette er bare meg som sier noe om følelsene mine.. og nå skal vi på tur.. for det elsker han.. lange gode turer er han fortsatt glad i..:så da er det utpåturaldrisur..

Har du en hund? Kan jeg få se bilde av den ?

Ann Helen Nyhus sitt bilde.

 

Ønsker dere alle en superfin dag:)

Jeg er alkoholiker og isolerer meg...

Jeg er alkoholiker og isolerer meg for det er så skamfullt å vise utad hvor mye jeg drikker... at jeg i det hele tatt drikker.. og jeg isolerer meg for å få være i fred med fylla mi..og har havnet på det planet at andre sier: "Du er jo ikke alkoholiker før du begynner å drikke alene hjemme"..... men ett lite glass vin mens du lager maten er jo helt greit... ett lite glass vin til maten du har laget er greit...ett lite glass vin når du setter deg ned for å slappe av er greit... ett lite glass vin for å sove er greit..og våkner du på natta så er det helt greit å ta ett glass vin..." men jeg drikker jo ikke slik alkoholikerne gjør....."

Jeg isolerer meg fortsatt..etter at jeg slutta for snart 2 år og 5 mnd siden.. men jeg har begynt å skjønne at dette er en del av min personlighet.. ikke å isolerer meg veldig lenge.. for så mennesklig er jeg at jeg trenger den kontakten med folk ganske hyppig.. men jeg har funnet ut at om jeg skal følge denne kroppens behov og denne personlighetens behov og karakter så må jeg isolerer meg litt i korte perioder.. og noen ganger litt mer.. det er sånn jeg får bearbeidet alle de mange tusen inntrykkene jeg får ..vi alle får.. gjennom dagen eller uka... og akkurat det har ikke noe med at jeg er alkoholliker... det har bare med at jeg trenger litt ekstra tid å bearbeide... skrive...lage glitrende smykker.. ja jeg trenger å være i øyeblikkene mine uten for mye inntrykk fra utsiden..i perioder... og jeg har i en alder av 55 endelig skjønt dette... jeg er en sensitiv dame som tar inntrykkene usensurert inn ..uten filter i hverdagen og da må jeg bruke aleneheten til å organisere inntrykkene.

Ann Helen Nyhus sitt bilde.

Jeg er nyfødt i dette nye livet mitt.. og jeg søker etter å finne ut av hva som er min normalitet.. altså MIN normalitet... og i begynnelse var jeg så fortvila ..i begynnelsen av mitt nyfødte edruelige liv..hvor jeg trodde at alt skulle være helt omvendt av hva jeg hadde gjort når jeg drakk.. så fordi jeg isolerte meg i så mange år sammen med flaska så trodde jeg at det normale var å være sammen med folk i mye større grad... altså å gå på besøk til hverandre... å få besøk av andre...at det å besøke hverandre skulle være en fin og positiv ting... for det er noe jeg aldri har gjort.. det har vært vanskelig syns jeg...Det koster så mye av både angsten jeg skal igjennom og av meg som person for da må huset ryddes...   De siste årene jeg drakk isolerte jeg meg ekstra mye.. men hadde ei som jeg var veldig mye sammen med.. og vi var sammen med kun en ting for øye og det var å drikke sammen.. vi gjorde aldri noe sammen uten at det skulle bli avsluttet med å drikke.. mye skulle vi drikke.. så det er vel det man kaller for en drikkevenn.

Som sagt i begynnelsen av mitt nyfødte liv så ble jeg så fortvila over at jeg syns det var skummelt å få besøk..å gå på besøk..å få besøk..at dette var en del av alkolismen... og jeg skrev til Rita på Retretten og sa dette.. og hun kunne bekrefte at dette var helt normalt ..og kunne være helt normalt for barn av alkoholikere..som jeg også er.. for jeg lærte tidlig at det var mitt ansvar å holde huset i orden..som 5-åring skulle jeg holde huset hennes i orden.. for om det ikke skjedde så kom barnevernet og da ble vi satt på barnehjem.. og dette skjedde jo så det var en helt reell trussel som ble en lærdom... og dette sitter fast i kroppen.. så om jeg får besøk her.. og det ikke er ryddig ...(noe det aldri er her..typisk kunstnerhus kanskje ?) ... ja så tror kroppen og hodet mitt at det skjer noe negativt i etterkant. Dette hjalp Rita meg til å finne ordene på..så nå har jeg denne kunnskapen.. men det er bare en del av sannheten...

Jeg har også hatt behov for å være alene med spiseproblemene mine... når jeg overspiser så vil jeg ikke ha besøk som forstyrrer den svarte bobla jeg er inne i når jeg gjør det skamfulle og skyldbetinga tingen det er å overspise... altså bulimi uten å kaste opp..

For sannheten min er at personligheten min er sånn som beskrevet over her.. at jeg tar inn inntrykkene usensurert og må bruke tid alene i etterkant på å sortere dette.. altså..jeg trenger å være en del alene.. wow.. tenk det.. jeg har endelig funnet ut at det er en såkalt normal del av meg.. så jeg trenger det.. wow.. tenk at jeg brukte ordet TRENGER da... og det er ikke fordi jeg er tørrlagt alkoholliker men fordi jeg er meg...

Og dette innlegget er inspirert av Julie Winge sitt siste innlegg om isolering..  hvor jeg kjenner meg så veldig igjen i så mange ting.. som at jeg liker ikke sånne  kafebesøk hvor man sitter rett opp og ned for å snakke lenge smalltalk... jeg er så dårlig på smalltalk... og ikke gidder jeg å øve på det heller.. det kan andre ta seg av.. når man snakker med meg så må man regne med at det blir en litt dybdesamtale om vi skal snakke lenger enn det en kaffekopp tilsier i tid... jeg liker ikke besøk.. jeg liker ikke ha andre folk på besøk ubedt..  jeg liker heller ikke å gå på besøk ubedt... Det er disse unntakene selvfølgelig.. som sønnen min..søstra mi.. men utover det... ja da kan vi heller gå en tur sammen... eller gjøre noe aktivt sammen.. sykle tur sammen.. ja altså.. alt annet enn å sitte rett opp og ned sammen over tid... og jeg tror ikke dette er hverken fordi jeg har spiseproblemer eller fordi jeg er alkoholliker.. jeg tror det er fordi jeg er en rastløs person.. er en som alltid må gjøre noe... bevege på noe.. hekle, strikke mens jeg ser tv... er på foredrag osv.. ja jeg må bevege denne kroppen... eller ikke... og når jeg er i ikke-perioden.. ja da er kroppen så ubevegelig at den sitter helt stille ..men da må jeg være alene...

Sånn da er katta ut av sekken.. Jeg tror at jeg er ganske normal på dette... jeg trenger ikke å tenke at det er pga alko eller noe annet.. jeg har bare rett og slett behov for å være alene i korte perioder uten at det er noe galt av den grunn, og jeg er dårlig på smalltalk og å sitte i ro over lang tid... (utenom ved ett godt måltid da hihi for jeg er god på å nyte ett måltid over lang tid..)

Hvordan er det med deg da..?? Har du i perioder behov for å være litt alene??

Ønsker alle en superfin dag .)

#Juliewinge #retretten #isolering #annhelensunivers #normal #kafebesøk #mestring #mot #muligheter #aksept #frykt #håp

Sånn ble det nylagede sjalet

Jeg bruker rundt en ukes tid på å lage disse store sjalene... og alt av mønstre du ser er heklet "utenpå" , så denne er litt sånn "strek og dott" mønster hehe.. Neste jeg skal lage blir med masse sommerfugler tror jeg... og hvorfor jeg sier ..tror jeg.. er fordi at alt jeg lager er sånn at jeg starter på noe... har en ide i utgangspunktet.. men etterhvert kommer nye ideer og nye tanker så plutselig har det blitt helt annerledes enn det jeg hadde tenkt.. og noen ganger prøver jeg å lage enkle ting.. slik som de jakkene jeg har laget i det siste... jeg tror nå at jeg skal sette på blomster og sommerfugler på dem også.. for jeg tror at en stor sommerfugl i ruggen og ett par blomster på skulderen kan bli fint... ja sånn kan jeg sitte og tenke.. og plutselig har det gått fra en enkel jakke til å bli en Pippijakke.. hehe

Ann Helen Nyhus sitt bilde.

Disse må jo koste litt..for bare den ytterste kanten har jeg brukt ett helt nøste med effektgarn som koster 70,- og hvor mange nøster jeg bruker på selve sjalet er usikkert.. men at det er mange..ja det er helt sikkert.. hehe

Ann Helen Nyhus sitt bilde.

 

 Ønsker dere alle en superfin dag i stormen:)

#crochet #hekling #sjal #håndarbeid #annhelensunivers #Endless

Leve i øyeblikkene...

"Det er god terapi" sier vi ofte... om vi skal ut på sykletur..ja det er god terapi...om vi går tur .. ja det er god terapi... om vi går på yoga..ja det er god terapi...om vi synger..ja det er god terapi...om vi handler oss en ny ting..ja det er god terapi...om vi pussedr opp huset..ja det er god terapi.. om vi skaffer oss en hun..ja det er god terapi...

Terapi mot og for hva da lurer jeg på ? Er det å gå seg en tur terapautisk fordi det er godt for for kroppen å bevege seg og godt for hjernen å kunne sortere tanker eller kan man heller si at det er noe man liker å gjøre.. man liker å gå tur i livet sitt... den opplevelsen er livet akkurat der og da?

Det kommer så veldig an på hvilke tanker man tenker, for tankens makt er stor...

For mitt vedkommende er det sånn at når jeg kaller noe for terapi..så er det for å kunne løse noe for igjen å kunne takle det bedre neste gang.. og om jeg ikke får til å bruke de gode tankene eller å bruke de verktøyene som nevnt ovenfor så søker jeg gjerne hjelp i form av terapi eller gode venner som kan minne meg på hva jeg kan gjøre for å leve livet litt bedre om verden ikke er så fin..

Ikke misforstå meg... jeg har gått i terapi i mange mange år for å i det hele tatt overleve.. og mens jeg overlvede så var alt jeg gjorde i terapautisk henseende.. forskjellen er bare at jeg har bytta ut ordene jeg bruker.. altså jeg bruker sjeldent ord som terapi når det er noe jeg opplever i hverdagen..f.eks som en sykletur...

En sykletur kan godt virke terapautisk... om man vil se det sånn... men jeg vil at det skal være en del av livet.. det er en del av å leve akkurat den dagen..med akkurat den sykleturen..bare fordi... altså bare fordi det er noe jeg liker ..bare fordi det er noe som gjør at blodet bruser bittelitt i nedoverbakkene... bare fordi jeg får sola i ansiktet... bare fordi jeg får en glad følelse der jeg "fyker" avgårde hihi .. bare fordi jeg kan kjenne luktene fra trær og naturen...bare fordi jeg lever.. og jeg liker det..

Jeg starta med å tenke over dette for en stund tilbake for de fleste folka sier til meg at "det er god terapi i å sitte med perlene dine og heklenåla ?" .. også har ikke det stemt... det stemmer ikke at jeg bruker det som terapi... men det stemmer at jeg er konsentrert når jeg teller perler eller klekker ut en ide på ett design.. det stemmer at fordi jeg elsker å lage noe som blir vakkert så gleder jeg meg stort over å kunne ha muligheten til å lage .. det stemmer at fordi jeg lager vakre glitrende ting eller store Pippisjal så har jeg det godt fordi jeg kan gjøre det jeg elsker å gjøre... og for meg så er ikke dette terapi men livet..

Altså det er livet mitt.. det er sånn jeg lever livet mitt... Fordi jeg er ganske nyfødt i dette livet.. etter kreften og etter å ha blitt alkoholfri så er jeg nyfødt og lærer meg på nytt hvordan leve livet... og det er akkurat det jeg vil sentrere meg på...

leve i øyeblikkene... være tilstede i øyeblikkene..

Når jeg kaller noe for terapi..egenterapi..gruppeterapi..osv osv så føler jeg meg litt syk.. da blir det jeg gjør dratt litt ned i det mørke.. så istedetfor å si at jeg går meg en tur ned til vannet for det er så fin terapi..så vil jeg heller si at jeg går meg en tur ned til vannet for det er godt å leve i øyeblikket ..være tilstede i øyeblikket det tar å gå den turen...

Jeg er genuint opptatt av at vi skal gjøre så mye som mulig av det som gjør oss godt.. det som løfter oss.. og noen ganger må vi ta ett dypdykk ned i den terapautisken formen for å hente verktøy og bevissthet på hva som er godt for oss.. hvilke tanker som er godt å tenke...

F.eks ..jeg skal på kurs hos Retretten om en stund.. og jeg kunne såklart kalt det terapi.. fordi det fungerer terapautisk når man finner forståelse... men jeg vil heller bruke andre ord... så jeg bruker ord som : å hente mer kunnskap... jeg skal på kurs for å hente mer kunnskap fordi jeg liker å lære.. jeg elsker å lære alt som gjør at jeg finner mer forståelse for både meg selv og andre folk... for har jeg kunnskap så har jeg lettere for å kunne være i øyeblikkene...leve øyeblikkene... være tilstede i øyeblikkene...

Så istedetfor å si at jeg skal i terapi som tilsier at det er noe jeg skal rette opp i eller er syk på noe vis... så sier jeg at jeg skal på kurs fordi jeg elsker å lære og høste kunnskap...

Jeg kjenner en veldig stor forskjell i kroppen og i hodet når jeg bruker glade ord.. eller såkalt normaliserte ord istedetfor å bruke ord som tilsier at jeg skulle fikse på noe ...hele tiden....

Er ikke det meste en del av livet da? Jeg lager meg den sannheten i mitt nye liv.. at det jeg liker å gjøre ER LIVET..og det er Å LEVE..

Ann Helen Nyhus sitt bilde.

 

Ønsker dere alle en superfin dag:)

 

#terapi #Annhelensunivers #Endless #sykkel #smykker #hekling #jakke #modell #blogg

Lære å ta valg

Jeg visste tidlig at jeg ville jobbe med mennesker ..visste tidlig at jeg måtte bruke alt det vonde jeg opplevde til noe positivt for andre... Jeg er utdannet som barnepleier, utdannet som SFO-pedagog med fordypning i spesialpedagogikk og utdannet innen ledelse. Jeg startet min jobbekarriere i Oslo kommune i 1986 (hadde jobbet før det også) og har jobbet innenfor fagforeninga i nesten alle jobbeårene mine. ja også har jeg det som heter livets skole da så klart.. og noen går på livet skole i det lyse lette klasserommet...og andre går i det mørke tunge og bortgjemte klasserommet.. og uten at det kommer som en bombe så tilhørte jeg den siste gruppa...

Nå som jeg har skjønt at jeg har ett valg så har jeg skifta klasserom.. og i dette klasserommet så er det en del veteraner ..veteraner på livet.. og min oppgave er å gi videre.. gi videre av mine lærdommer jeg har fått av erfaringene jeg har gått igjennom... gi videre håpet om at det går an å bytte klasserom.. gi videre muligheten for å oppleve det lyse klasserommet...

Man kan ikke velge før man har valget... og selv om man har valget så har man ikke alltid muligheten ... for å ta ett valg ..ja det må læres...

Vi snakker ofte om at det er så vanskelig  å si nei.. eller å si ja... altså vanskelig å ta ett valg... alt fra å velge en kopp kagge istedetfor te... til at man velger hvilken vei man skal gå i livet... og grunnlaget for disse valgene blir lagt i barne og ungdomsårene... høres ikke det litt flåsete ut..?? alle har da ett valg tenker du..? Det er jo bare å velge å slutte med det ene eller andre... det er jo bare å slutte... det er jo ett valg de tar når de drikker... ett valg..så hvorfor velger de ikke å slutte for min skyld da.. eller for ungenes skyld... herregud..det er jo bare å slutte...

Når man begynner å drikke ved 10/11 års alderen.. ja da er man ett barn fortsatt.. man vet ikke hva ett valg er... man gjør det som enten miljøet tilsier at man gjør (spennende..kult...tøft osv ) .. eller man gjør det fordi det er litt mindre vondt enn verden er.... og det er ikke ett valg... fordi ett valg kan taes når man skjønner at det er konsekvenser ved valget... og at man skjønner hvilke konsekvenser man har på de ulike valgene... og konsekvenstenkning eller konsekvensforståelse utvikles ikke før i de senere tenårene.. så hele grunnlaget for alle valg blir lagt i barneårene og tidlig ungdomsårene, og har man ikke tydelige og klare voksne rundt seg som gir tryggheten til at det er lov å velge ..

Det du lærer som barn er en lærdom som blir integrert i deg.. i kroppen.. i hjernen..så integrert at du nesten ikke tenker på det.. fordi du har referansepunkter fra barndom og ungdomsårene som tilsier at du velger og handler ganske automatisk... f.eks tradisjoner... og hva som er rett og galt...

Starter man å drikke og ruse seg i så tidlig alder så har du satt hjernen på venterommet.. i forhold til å se konsekvenser.. i forhold til å ta reelle valg.. i forhold til å skjønne de sosiale kodene.. så det er derfor det blir en bråstopp på så mange ting som er helt vanlig å kunne.. men som må læres på nytt.. alt man egentlig skal kunne når man er 12 år.. ja det skal man lære på nytt igjen i en alder av 53 år... "hvor mye skal man gjøre ut av seg i ett rom med andre folk?" ..."når passer det at man banner?" ..."når skal man lytte og når skal man snakke ?" ..."skal man ha med blomst når man besøker folk?"... Vannvittig ensom læring som gjør at man alltid føles seg utenfor...og uten tilhørighet..

Alle sånne små ting som andre folk ikke kanskje tenker på..ja det må læres helt på nytt.. og det blir aldri en integrert lærdom.. det blir en lærdom som må repeteres gang på gang.. som all annen utenforliggende lærdom... for det er så mange ting som må ligge i bunn for å kunne ta imot lærdom.. ta imot all lærdom...ja det kan ingen det om man er sulten og utrygg.....

Ønsker alle en fin dag:)

#barnepleier  #annhelensunivers  #rusproblematikk #pedagogikk #trygghet


 

 

 

Mine små hemmeligheter

For mange år siden så klippet jeg meg selv... helst i fylla... ofte klippet jeg meg i fylla.. og jeg klippet meg bare når jeg var full... og jeg merket ikke det før dagen etter hvor jeg våknet og så meg selv i speilet.. først da så jeg at saksa hadde hoppet ned i håret mitt.. og oftest så det sånn ut også... at den hadde hoppet ned i håret mitt..også farget jeg det.. knallrødt... ikke alltid at alt håret fikk like mye farge.. og skakk klipping..  så jeg hadde en såkalt frisyre som var finest når jeg satte håret opp eller hadde lue på... (for det var jo det samma for jeg fortjente jo ikke noe særlig annet trodde jeg)

Så tok jeg motet til meg og gikk til frisøren med mitt skamklipte hår.. og jeg traff Lise da som gjorde meg trygg med sitt kule men varme vesen..tok meg for det jeg var.. for jeg var på det mest slitne den perioden der kontra flyttinger.. det hadde vært mye flyttinger etter at jeg hadde mista alt i livet... så midt i denne svarte perioden fant jeg Lise..eller kanskje hun fant meg..hehe.. så satt jeg der i stolen hennes da... og jeg sa at nå var jeg så redd og lei meg for jeg måtte enda en gang flytte.. men hadde en hund så jeg fant ingenting... ingen ville leie ut til folk med hund.. og da blinket det til i øya til LIse.. for hun visste om denne leiligheten jeg nå bor i.. og her har jeg bodd i 10 år... og tenk det.. når jeg flytta inn her så var det min 42.flytting i livet !

Mens jeg var på A-hus og fikk cellegifta gjennom armen så kom jeg over en reportasje om Åse Kleveland og hennes prosess når hun hadde kreft, og hun sa at samma hvor sliten hun var..samma hvor smertefull behandlingen var så gjorde hun en ting... og det var å ta på sin røde lebestift... for da følte hun seg bittebittelitte granne bedre.. og det er det verden dreier seg om for meg.. å finne det som gjør verden bittebittelittegrannebedre... så det tipset til Åse adopterte jeg der og da... så derfor tar jeg på min røde lebestift så ofte jeg kan.. samma hvordan jeg føler meg ellers.)

For mange år siden så var jeg hos ei veileder før jeg skulle til en stor samtale med arbeidsgiveren min.. og jeg grudde meg så fælt så jeg lurte på om veilederen min hadde ett tips på hva jeg skulle gjøre.. og jeg trodde hun ville snakke atter engang om dette med pusteteknikk osv.. men neida.. hun sa: ta på deg klær som du virkelig føler deg fin i.. ta på deg bh..og .ta på deg høye støvletter... for da retter kroppen seg opp.. som gir hodet signaler til at "her er vi stolte og jeg står oppreist "... (De siste dagene har jeg ikke tatt på meg bh og da synker jeg sammen i ryggen, og da synker tankene sammen også... alt henger sammen)

Ann Helen Nyhus sitt bilde.

Så da har jeg gitt deg mine små koselige hemmeligheter.. og i dag skal jeg da til frisøren og jeg skal ta på bh, støvletter, godbuksa, og den røde lebestiften... og tenke at jeg er bra nok.. Pippi er bra nok....sånn at jeg kan få en god energiboost for det er ikke ofte jeg unner meg noe godt for meg selv som det å bli stelt litt med er...:) Fordi jeg fortjener det midt i januar hehe

#selvpleie #frisør #centrumfrisør #nesodden #Annhelensunivers #hemmeligheter

Bikkja mi

 

Jeg ble oppfordret til å snakke litt om hvilken betydning Leo har hatt og har i livet mitt så da har jeg gjort det:) Ønsker dere alle en superfin dag.)

Ann Helen Nyhus sitt bilde.

Takk til leserne mine :)

Jeg vil takke dere alle som leser meg og som støtter og oppmuntrer meg når jeg litt nede.. for det gjør at jeg kan komme meg opp igjen og støtte og oppmuntre andre videre... det er mye i ordtaket som sier at DET DU GJØR MOT ANDRE GJØR DU EGENTLIG MOT DEG SELV... eller kanskje det ikke er ett ordtak... hihi.. Også vil jeg fremme ei anna dame som skriver om det samme som meg kontra alkolisme og det er Julie T Capulet Winge​ som også har skrivi boka FYLLIK som virkelig er verdt å skaffe seg om man ønsker seg innblikk eller ønsker seg å skjønne at man er ikke alene med kampen, og hun blogger også ..eller skriver i portalen sin som hun kaller det:) Ønsker alle en superfin dag i kulda og i dag skal jeg hekle på ett stort blomstersjal etter at jeg har vært på kreftforeningsklubben :) varm klem :)

Ann Helen Nyhus sitt bilde.

Jeg fikk laget ferdig dette smykket og kanskje jeg skal lage øredobber til det også?:) Og det er alltid deilig når jeg har sitti i mange timer å lage ett smykke... og jeg ser at det begynner å bli ferdig.. <3

Galskapens grenseland

Jeg ligger og vaker i galskapens grenseland...det føles sånn ut... tidligere drakk jeg meg en pause fra dette.. fra disse tankene som trakk meg ned..men det ironiske var at jeg ble bare enda mer dratt ned av det som løftet meg bittelitt i noen minutter på det første glasset... Jeg har ikke tilgang til denne pausen lenger.. og har ikke det som ett alternativ.. selv om akkurat nå..og akkurat når grenselandet åpenbarer seg så ønsker jeg meg vinen tilbake.. tilogmed fyllesyka ønsker jeg meg tilbake da...fordi da var det akkurat det som overtok både kroppen og hodet mitt og jeg var tung.. tung...tung...meningsløst..ingen har bruk for meg... meningsløst.. jeg kan sakt og sikkert bare gli ut av livet...meningsløst... ingen har bruk for meg... tung..tung...

Nå er jeg mer euforisk ..ikke hele tiden..men nok til at tankene løper løpsk noen ganger... og det kommer særlig når jeg har vært mye alene... og i jula var jeg mye alene.. altså i romjula..de dagene var jeg alene.. og det var rolige tanker i begynnelsen..men i etterpåklokskapens tegn så ville jeg sett at dag nr 3 alene skulle jeg ha gjort noe for å kommet meg sammen med folk.. for da begynte tankene ..altså tankene på "at nå er jeg så mye alene at det er likegyldig om jeg drikker eller ikke.. likegyldig om livet leves eller ikke...tiden ble fryst.. altså fryst sånn at jeg ikke husket på at det er gått lang tid siden siste ølen..den tiden der ble borte og følelsene sto alene igjen.. og det er ett grenseland som er farlig ..ihvertfall for meg.. jeg er fortsatt ganske nyfødt i det nye livet mitt.. og tid fryses når følelser overtar og blir så store at de dekker hele kroppen min..

Den euforiske følelsen har fulgt meg inn i det nye året.. jeg holder meg fast i livet som skal leves i ren stålvilje.. og tanke på sønnen.. for akkurat nå er det ikke viktig med meg selv... jeg opphører å være til tider, og blir livredd for at galskapen skal ta meg... jeg må tenke tankene høyt.. så høyt at jeg nesten snakker dem..,og jeg snakker til meg selv om at jeg må hente kunnskap..jeg må bruke de verktøyene jeg kan.. og det første er å gå tur med Leo.. selv om det gjør jeg jo for ham alltid så må jeg tenke at det er for meg også.. sånn at jeg faktiskt kommer meg ut av pysjen når jeg er så handlingslammet...også har jeg klart å gå litt lang tur hver dag selv om jeg er helt utslitt etterpå for tiden... Jeg må legge meg tidlig for å få tankene vekk..men jeg får ikke til dette for tiden... jeg må spise sunt. igjen sånn jeg fikk til før jul.. Jeg tåler ikke kaos og stress..

Jeg må stoppe tankens makt og kraft til å dra meg ned i det svarte rommet ...til likegyldighetens rom.. jeg må stoppe dem ved dørens terskel.. og det er denne terskelen som jeg også kaller galskapens grenseland..den euforiske grensen som gir totalt slipp på alt som er bra for meg.. de gode tankene, de gode handlingene...

Nå høres dette veldig svart ut.. men jeg har vært i grenselandet bare noen dager... så jeg skal og må stoppe det før det går for lang tid.. for tiden er essensiell her.. for jeg kan ikke..skal ikke...vil ikke...må ikke begynne å drikke igjen.. for det er gaslskapen nå.. mot for tidligere så var galskapen bak alkoholen..men da var det ikke viktig for alkoholen skjulte det... Jeg turde å gråte noen tårer i går..så de ikke ligger som ett lokk på galskapens rom

Du har sikkert hørt meg eller andre si: "ja men det gjorde jeg i fylla... eller ja men det husker jeg ikke.. eller ja men det er dette alkoholen gjør med meg".. sånne ting kunne jeg si for det var sant.. sannheten var at jeg egentlig var i en galskap som var utløst av alkoholen...

Tilbake til verktøyer jeg kan bruke i dag..bare i dag...en dag av gangen.. en time av gangen...

Skrive om tankene mine(ja det har jeg gjort her)..

Dusje..

Gå turer..2 turer i dag..den ene litt lang

Rydde i huset i 5 minutter

Begynne å montere noe jeg hekler nå i 5 minutter

Sy videre på ett smykke i 5 minutter

Lage en enkel grønnsaksuppe (sunt)

Tenke på og se frem til at i morgen  skal jeg til kreftgruppa og om ett par uker skal jeg på Antakurs

Det er så mange ting jeg vil ha gjort og som ikke betyr noe når jeg er i grenselandet at jeg må gjøre ting i bare 5 minutter som ett mål.. ellers blir det for stort for meg og jeg får ikke til å gjøre noe.. og apatien kommer og tar meg.. og apatien er broren til likegyldighetens tanker..

Ja da har jeg bestemt meg... og da skal jeg starte med å gå i dusjen..:)

Ønsker dere alle en superfin dag :)

 

Ann Helen Nyhus sitt bilde.

Ut på tur og gode folk i livet:)

Ann Helen Nyhus sitt bilde.

#alkoholisme #alkoholliker #kronprinsessemettemarit #Petteruteligger #endless #annhelensunivers #mentalhelse #håndarbeid #smykker #chihuahua

 

 

Morratrynet ønsker deg en god dag.)



Jeg jobber fortsatt med bevisstheten på det å være alkoholfri :) Ønsker deg en superfin dag:)

#morratrynet #rusfri #retretten #Endless #Annhelensunivers@gmail.com #smykker

Les mer i arkivet » April 2018 » Mars 2018 » Februar 2018
Ann Helen Nyhus

Ann Helen Nyhus

55, Nesodden

Jeg er ei dame på 55 år, bor sammen med hunden min Leo på Nesodden og har en sønn på 27 år som heter Mikael ,er musiker og du finner ham under navnet Endless. Vil i dagboks form skrive om min vei til å bli frisk av brystkreft og avhengighetssyndromet, og om mitt liv som barnevernsbarn som er en del av universet mitt. Kreativiteten står i høysetet for meg, kanskje selve nerven i meg :)Kronprinsesse Mette Marit, Hanne Krogh, Lena Ranehag, Mari Maurstad, Lilli Bendriss, Elisabeth Andreassen, Vivian Storbukås, CharterHilde og Benedicte Adrian er noen av de som har smykker jeg har laget.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker