hits

Kjærlighetens pris

Ann Helen Nyhus sitt bilde.

Var så heldig å få arve denne genseren..av snille frisøren min...som har strikket den selv... så jeg har heklet nederst på armene og nederst på genseren så nå sitter den perfekt :)

I går hadde jeg ett angstanfall som tok helt lurven av meg...sånn at jeg nesten ikke får puste... nesten besvimer...redd for at nå blir jeg gal...blir euforisk...mister grepet på livet ett kort sekund som virker som ett helt liv..får hodepine..får vondt rundt hjerte som kan ligne på hjerteinfarkt..svetter..og livredd..jeg vet ikke om jeg blir redd for å leve eller å dø...jeg er bare redd.... og da sover jeg også dårlig.. og våkner veldig tidlig... så i dag blir det en rar dag for nå har jeg sovet gang nr 2 liksom.. og da blir dagen litt sånn i tåka... men sånn må det bli i dag bare... snart ut med Leo som har begynt å glefse litt etter meg om jeg kommer litt for fort på ham... han er blitt en gammel mann så han ser og hører dårlig så jeg må hele tiden passe på å ha veldig rolige beveglser.. men det er ikke alltid jeg er like bevisst så da skjer det... han har enda ikke hatt tenna i huden min.. men det er veldig nært ..særlig når han sover sammen med meg og om han da blir vekket så kan han gå etter meg... og da blir jeg litt redd for at han skal gå i ansiktet mitt...og det verste med dette er at jeg blir livredd for å miste ham, ..livredd for den dagen han skal dø..for det er ett kraftig tegn på at han er forandret ihvertfall.. han er 11.5 år nå..og jeg vet at han godt kan leve noen år til... jeg har sagt til ham at han må leve noen år til.. hehe.. men ..

Dette er jo ikke noe jeg tenker hele tiden på.. men som kommer så sterkt når han lunsher etter meg..og jeg ser så veldig forskjellen..og jeg vet virkelig ikke hvordan jeg kommer til å takle dette... og jeg blir livredd... jada jeg vet at dette er kjærlighetens pris.. jada jeg vet at vi alle skal dø en gang...  så dette er bare meg som sier noe om følelsene mine.. og nå skal vi på tur.. for det elsker han.. lange gode turer er han fortsatt glad i..:så da er det utpåturaldrisur..

Har du en hund? Kan jeg få se bilde av den ?

Ann Helen Nyhus sitt bilde.

 

Ønsker dere alle en superfin dag:)

Jeg er alkoholiker og isolerer meg...

Jeg er alkoholiker og isolerer meg for det er så skamfullt å vise utad hvor mye jeg drikker... at jeg i det hele tatt drikker.. og jeg isolerer meg for å få være i fred med fylla mi..og har havnet på det planet at andre sier: "Du er jo ikke alkoholiker før du begynner å drikke alene hjemme"..... men ett lite glass vin mens du lager maten er jo helt greit... ett lite glass vin til maten du har laget er greit...ett lite glass vin når du setter deg ned for å slappe av er greit... ett lite glass vin for å sove er greit..og våkner du på natta så er det helt greit å ta ett glass vin..." men jeg drikker jo ikke slik alkoholikerne gjør....."

Jeg isolerer meg fortsatt..etter at jeg slutta for snart 2 år og 5 mnd siden.. men jeg har begynt å skjønne at dette er en del av min personlighet.. ikke å isolerer meg veldig lenge.. for så mennesklig er jeg at jeg trenger den kontakten med folk ganske hyppig.. men jeg har funnet ut at om jeg skal følge denne kroppens behov og denne personlighetens behov og karakter så må jeg isolerer meg litt i korte perioder.. og noen ganger litt mer.. det er sånn jeg får bearbeidet alle de mange tusen inntrykkene jeg får ..vi alle får.. gjennom dagen eller uka... og akkurat det har ikke noe med at jeg er alkoholliker... det har bare med at jeg trenger litt ekstra tid å bearbeide... skrive...lage glitrende smykker.. ja jeg trenger å være i øyeblikkene mine uten for mye inntrykk fra utsiden..i perioder... og jeg har i en alder av 55 endelig skjønt dette... jeg er en sensitiv dame som tar inntrykkene usensurert inn ..uten filter i hverdagen og da må jeg bruke aleneheten til å organisere inntrykkene.

Ann Helen Nyhus sitt bilde.

Jeg er nyfødt i dette nye livet mitt.. og jeg søker etter å finne ut av hva som er min normalitet.. altså MIN normalitet... og i begynnelse var jeg så fortvila ..i begynnelsen av mitt nyfødte edruelige liv..hvor jeg trodde at alt skulle være helt omvendt av hva jeg hadde gjort når jeg drakk.. så fordi jeg isolerte meg i så mange år sammen med flaska så trodde jeg at det normale var å være sammen med folk i mye større grad... altså å gå på besøk til hverandre... å få besøk av andre...at det å besøke hverandre skulle være en fin og positiv ting... for det er noe jeg aldri har gjort.. det har vært vanskelig syns jeg...Det koster så mye av både angsten jeg skal igjennom og av meg som person for da må huset ryddes...   De siste årene jeg drakk isolerte jeg meg ekstra mye.. men hadde ei som jeg var veldig mye sammen med.. og vi var sammen med kun en ting for øye og det var å drikke sammen.. vi gjorde aldri noe sammen uten at det skulle bli avsluttet med å drikke.. mye skulle vi drikke.. så det er vel det man kaller for en drikkevenn.

Som sagt i begynnelsen av mitt nyfødte liv så ble jeg så fortvila over at jeg syns det var skummelt å få besøk..å gå på besøk..å få besøk..at dette var en del av alkolismen... og jeg skrev til Rita på Retretten og sa dette.. og hun kunne bekrefte at dette var helt normalt ..og kunne være helt normalt for barn av alkoholikere..som jeg også er.. for jeg lærte tidlig at det var mitt ansvar å holde huset i orden..som 5-åring skulle jeg holde huset hennes i orden.. for om det ikke skjedde så kom barnevernet og da ble vi satt på barnehjem.. og dette skjedde jo så det var en helt reell trussel som ble en lærdom... og dette sitter fast i kroppen.. så om jeg får besøk her.. og det ikke er ryddig ...(noe det aldri er her..typisk kunstnerhus kanskje ?) ... ja så tror kroppen og hodet mitt at det skjer noe negativt i etterkant. Dette hjalp Rita meg til å finne ordene på..så nå har jeg denne kunnskapen.. men det er bare en del av sannheten...

Jeg har også hatt behov for å være alene med spiseproblemene mine... når jeg overspiser så vil jeg ikke ha besøk som forstyrrer den svarte bobla jeg er inne i når jeg gjør det skamfulle og skyldbetinga tingen det er å overspise... altså bulimi uten å kaste opp..

For sannheten min er at personligheten min er sånn som beskrevet over her.. at jeg tar inn inntrykkene usensurert og må bruke tid alene i etterkant på å sortere dette.. altså..jeg trenger å være en del alene.. wow.. tenk det.. jeg har endelig funnet ut at det er en såkalt normal del av meg.. så jeg trenger det.. wow.. tenk at jeg brukte ordet TRENGER da... og det er ikke fordi jeg er tørrlagt alkoholliker men fordi jeg er meg...

Og dette innlegget er inspirert av Julie Winge sitt siste innlegg om isolering..  hvor jeg kjenner meg så veldig igjen i så mange ting.. som at jeg liker ikke sånne  kafebesøk hvor man sitter rett opp og ned for å snakke lenge smalltalk... jeg er så dårlig på smalltalk... og ikke gidder jeg å øve på det heller.. det kan andre ta seg av.. når man snakker med meg så må man regne med at det blir en litt dybdesamtale om vi skal snakke lenger enn det en kaffekopp tilsier i tid... jeg liker ikke besøk.. jeg liker ikke ha andre folk på besøk ubedt..  jeg liker heller ikke å gå på besøk ubedt... Det er disse unntakene selvfølgelig.. som sønnen min..søstra mi.. men utover det... ja da kan vi heller gå en tur sammen... eller gjøre noe aktivt sammen.. sykle tur sammen.. ja altså.. alt annet enn å sitte rett opp og ned sammen over tid... og jeg tror ikke dette er hverken fordi jeg har spiseproblemer eller fordi jeg er alkoholliker.. jeg tror det er fordi jeg er en rastløs person.. er en som alltid må gjøre noe... bevege på noe.. hekle, strikke mens jeg ser tv... er på foredrag osv.. ja jeg må bevege denne kroppen... eller ikke... og når jeg er i ikke-perioden.. ja da er kroppen så ubevegelig at den sitter helt stille ..men da må jeg være alene...

Sånn da er katta ut av sekken.. Jeg tror at jeg er ganske normal på dette... jeg trenger ikke å tenke at det er pga alko eller noe annet.. jeg har bare rett og slett behov for å være alene i korte perioder uten at det er noe galt av den grunn, og jeg er dårlig på smalltalk og å sitte i ro over lang tid... (utenom ved ett godt måltid da hihi for jeg er god på å nyte ett måltid over lang tid..)

Hvordan er det med deg da..?? Har du i perioder behov for å være litt alene??

Ønsker alle en superfin dag .)

#Juliewinge #retretten #isolering #annhelensunivers #normal #kafebesøk #mestring #mot #muligheter #aksept #frykt #håp

Sånn ble det nylagede sjalet

Jeg bruker rundt en ukes tid på å lage disse store sjalene... og alt av mønstre du ser er heklet "utenpå" , så denne er litt sånn "strek og dott" mønster hehe.. Neste jeg skal lage blir med masse sommerfugler tror jeg... og hvorfor jeg sier ..tror jeg.. er fordi at alt jeg lager er sånn at jeg starter på noe... har en ide i utgangspunktet.. men etterhvert kommer nye ideer og nye tanker så plutselig har det blitt helt annerledes enn det jeg hadde tenkt.. og noen ganger prøver jeg å lage enkle ting.. slik som de jakkene jeg har laget i det siste... jeg tror nå at jeg skal sette på blomster og sommerfugler på dem også.. for jeg tror at en stor sommerfugl i ruggen og ett par blomster på skulderen kan bli fint... ja sånn kan jeg sitte og tenke.. og plutselig har det gått fra en enkel jakke til å bli en Pippijakke.. hehe

Ann Helen Nyhus sitt bilde.

Disse må jo koste litt..for bare den ytterste kanten har jeg brukt ett helt nøste med effektgarn som koster 70,- og hvor mange nøster jeg bruker på selve sjalet er usikkert.. men at det er mange..ja det er helt sikkert.. hehe

Ann Helen Nyhus sitt bilde.

 

 Ønsker dere alle en superfin dag i stormen:)

#crochet #hekling #sjal #håndarbeid #annhelensunivers #Endless

Leve i øyeblikkene...

"Det er god terapi" sier vi ofte... om vi skal ut på sykletur..ja det er god terapi...om vi går tur .. ja det er god terapi... om vi går på yoga..ja det er god terapi...om vi synger..ja det er god terapi...om vi handler oss en ny ting..ja det er god terapi...om vi pussedr opp huset..ja det er god terapi.. om vi skaffer oss en hun..ja det er god terapi...

Terapi mot og for hva da lurer jeg på ? Er det å gå seg en tur terapautisk fordi det er godt for for kroppen å bevege seg og godt for hjernen å kunne sortere tanker eller kan man heller si at det er noe man liker å gjøre.. man liker å gå tur i livet sitt... den opplevelsen er livet akkurat der og da?

Det kommer så veldig an på hvilke tanker man tenker, for tankens makt er stor...

For mitt vedkommende er det sånn at når jeg kaller noe for terapi..så er det for å kunne løse noe for igjen å kunne takle det bedre neste gang.. og om jeg ikke får til å bruke de gode tankene eller å bruke de verktøyene som nevnt ovenfor så søker jeg gjerne hjelp i form av terapi eller gode venner som kan minne meg på hva jeg kan gjøre for å leve livet litt bedre om verden ikke er så fin..

Ikke misforstå meg... jeg har gått i terapi i mange mange år for å i det hele tatt overleve.. og mens jeg overlvede så var alt jeg gjorde i terapautisk henseende.. forskjellen er bare at jeg har bytta ut ordene jeg bruker.. altså jeg bruker sjeldent ord som terapi når det er noe jeg opplever i hverdagen..f.eks som en sykletur...

En sykletur kan godt virke terapautisk... om man vil se det sånn... men jeg vil at det skal være en del av livet.. det er en del av å leve akkurat den dagen..med akkurat den sykleturen..bare fordi... altså bare fordi det er noe jeg liker ..bare fordi det er noe som gjør at blodet bruser bittelitt i nedoverbakkene... bare fordi jeg får sola i ansiktet... bare fordi jeg får en glad følelse der jeg "fyker" avgårde hihi .. bare fordi jeg kan kjenne luktene fra trær og naturen...bare fordi jeg lever.. og jeg liker det..

Jeg starta med å tenke over dette for en stund tilbake for de fleste folka sier til meg at "det er god terapi i å sitte med perlene dine og heklenåla ?" .. også har ikke det stemt... det stemmer ikke at jeg bruker det som terapi... men det stemmer at jeg er konsentrert når jeg teller perler eller klekker ut en ide på ett design.. det stemmer at fordi jeg elsker å lage noe som blir vakkert så gleder jeg meg stort over å kunne ha muligheten til å lage .. det stemmer at fordi jeg lager vakre glitrende ting eller store Pippisjal så har jeg det godt fordi jeg kan gjøre det jeg elsker å gjøre... og for meg så er ikke dette terapi men livet..

Altså det er livet mitt.. det er sånn jeg lever livet mitt... Fordi jeg er ganske nyfødt i dette livet.. etter kreften og etter å ha blitt alkoholfri så er jeg nyfødt og lærer meg på nytt hvordan leve livet... og det er akkurat det jeg vil sentrere meg på...

leve i øyeblikkene... være tilstede i øyeblikkene..

Når jeg kaller noe for terapi..egenterapi..gruppeterapi..osv osv så føler jeg meg litt syk.. da blir det jeg gjør dratt litt ned i det mørke.. så istedetfor å si at jeg går meg en tur ned til vannet for det er så fin terapi..så vil jeg heller si at jeg går meg en tur ned til vannet for det er godt å leve i øyeblikket ..være tilstede i øyeblikket det tar å gå den turen...

Jeg er genuint opptatt av at vi skal gjøre så mye som mulig av det som gjør oss godt.. det som løfter oss.. og noen ganger må vi ta ett dypdykk ned i den terapautisken formen for å hente verktøy og bevissthet på hva som er godt for oss.. hvilke tanker som er godt å tenke...

F.eks ..jeg skal på kurs hos Retretten om en stund.. og jeg kunne såklart kalt det terapi.. fordi det fungerer terapautisk når man finner forståelse... men jeg vil heller bruke andre ord... så jeg bruker ord som : å hente mer kunnskap... jeg skal på kurs for å hente mer kunnskap fordi jeg liker å lære.. jeg elsker å lære alt som gjør at jeg finner mer forståelse for både meg selv og andre folk... for har jeg kunnskap så har jeg lettere for å kunne være i øyeblikkene...leve øyeblikkene... være tilstede i øyeblikkene...

Så istedetfor å si at jeg skal i terapi som tilsier at det er noe jeg skal rette opp i eller er syk på noe vis... så sier jeg at jeg skal på kurs fordi jeg elsker å lære og høste kunnskap...

Jeg kjenner en veldig stor forskjell i kroppen og i hodet når jeg bruker glade ord.. eller såkalt normaliserte ord istedetfor å bruke ord som tilsier at jeg skulle fikse på noe ...hele tiden....

Er ikke det meste en del av livet da? Jeg lager meg den sannheten i mitt nye liv.. at det jeg liker å gjøre ER LIVET..og det er Å LEVE..

Ann Helen Nyhus sitt bilde.

 

Ønsker dere alle en superfin dag:)

 

#terapi #Annhelensunivers #Endless #sykkel #smykker #hekling #jakke #modell #blogg

Lære å ta valg

Jeg visste tidlig at jeg ville jobbe med mennesker ..visste tidlig at jeg måtte bruke alt det vonde jeg opplevde til noe positivt for andre... Jeg er utdannet som barnepleier, utdannet som SFO-pedagog med fordypning i spesialpedagogikk og utdannet innen ledelse. Jeg startet min jobbekarriere i Oslo kommune i 1986 (hadde jobbet før det også) og har jobbet innenfor fagforeninga i nesten alle jobbeårene mine. ja også har jeg det som heter livets skole da så klart.. og noen går på livet skole i det lyse lette klasserommet...og andre går i det mørke tunge og bortgjemte klasserommet.. og uten at det kommer som en bombe så tilhørte jeg den siste gruppa...

Nå som jeg har skjønt at jeg har ett valg så har jeg skifta klasserom.. og i dette klasserommet så er det en del veteraner ..veteraner på livet.. og min oppgave er å gi videre.. gi videre av mine lærdommer jeg har fått av erfaringene jeg har gått igjennom... gi videre håpet om at det går an å bytte klasserom.. gi videre muligheten for å oppleve det lyse klasserommet...

Man kan ikke velge før man har valget... og selv om man har valget så har man ikke alltid muligheten ... for å ta ett valg ..ja det må læres...

Vi snakker ofte om at det er så vanskelig  å si nei.. eller å si ja... altså vanskelig å ta ett valg... alt fra å velge en kopp kagge istedetfor te... til at man velger hvilken vei man skal gå i livet... og grunnlaget for disse valgene blir lagt i barne og ungdomsårene... høres ikke det litt flåsete ut..?? alle har da ett valg tenker du..? Det er jo bare å velge å slutte med det ene eller andre... det er jo bare å slutte... det er jo ett valg de tar når de drikker... ett valg..så hvorfor velger de ikke å slutte for min skyld da.. eller for ungenes skyld... herregud..det er jo bare å slutte...

Når man begynner å drikke ved 10/11 års alderen.. ja da er man ett barn fortsatt.. man vet ikke hva ett valg er... man gjør det som enten miljøet tilsier at man gjør (spennende..kult...tøft osv ) .. eller man gjør det fordi det er litt mindre vondt enn verden er.... og det er ikke ett valg... fordi ett valg kan taes når man skjønner at det er konsekvenser ved valget... og at man skjønner hvilke konsekvenser man har på de ulike valgene... og konsekvenstenkning eller konsekvensforståelse utvikles ikke før i de senere tenårene.. så hele grunnlaget for alle valg blir lagt i barneårene og tidlig ungdomsårene, og har man ikke tydelige og klare voksne rundt seg som gir tryggheten til at det er lov å velge ..

Det du lærer som barn er en lærdom som blir integrert i deg.. i kroppen.. i hjernen..så integrert at du nesten ikke tenker på det.. fordi du har referansepunkter fra barndom og ungdomsårene som tilsier at du velger og handler ganske automatisk... f.eks tradisjoner... og hva som er rett og galt...

Starter man å drikke og ruse seg i så tidlig alder så har du satt hjernen på venterommet.. i forhold til å se konsekvenser.. i forhold til å ta reelle valg.. i forhold til å skjønne de sosiale kodene.. så det er derfor det blir en bråstopp på så mange ting som er helt vanlig å kunne.. men som må læres på nytt.. alt man egentlig skal kunne når man er 12 år.. ja det skal man lære på nytt igjen i en alder av 53 år... "hvor mye skal man gjøre ut av seg i ett rom med andre folk?" ..."når passer det at man banner?" ..."når skal man lytte og når skal man snakke ?" ..."skal man ha med blomst når man besøker folk?"... Vannvittig ensom læring som gjør at man alltid føles seg utenfor...og uten tilhørighet..

Alle sånne små ting som andre folk ikke kanskje tenker på..ja det må læres helt på nytt.. og det blir aldri en integrert lærdom.. det blir en lærdom som må repeteres gang på gang.. som all annen utenforliggende lærdom... for det er så mange ting som må ligge i bunn for å kunne ta imot lærdom.. ta imot all lærdom...ja det kan ingen det om man er sulten og utrygg.....

Ønsker alle en fin dag:)

#barnepleier  #annhelensunivers  #rusproblematikk #pedagogikk #trygghet


 

 

 

Mine små hemmeligheter

For mange år siden så klippet jeg meg selv... helst i fylla... ofte klippet jeg meg i fylla.. og jeg klippet meg bare når jeg var full... og jeg merket ikke det før dagen etter hvor jeg våknet og så meg selv i speilet.. først da så jeg at saksa hadde hoppet ned i håret mitt.. og oftest så det sånn ut også... at den hadde hoppet ned i håret mitt..også farget jeg det.. knallrødt... ikke alltid at alt håret fikk like mye farge.. og skakk klipping..  så jeg hadde en såkalt frisyre som var finest når jeg satte håret opp eller hadde lue på... (for det var jo det samma for jeg fortjente jo ikke noe særlig annet trodde jeg)

Så tok jeg motet til meg og gikk til frisøren med mitt skamklipte hår.. og jeg traff Lise da som gjorde meg trygg med sitt kule men varme vesen..tok meg for det jeg var.. for jeg var på det mest slitne den perioden der kontra flyttinger.. det hadde vært mye flyttinger etter at jeg hadde mista alt i livet... så midt i denne svarte perioden fant jeg Lise..eller kanskje hun fant meg..hehe.. så satt jeg der i stolen hennes da... og jeg sa at nå var jeg så redd og lei meg for jeg måtte enda en gang flytte.. men hadde en hund så jeg fant ingenting... ingen ville leie ut til folk med hund.. og da blinket det til i øya til LIse.. for hun visste om denne leiligheten jeg nå bor i.. og her har jeg bodd i 10 år... og tenk det.. når jeg flytta inn her så var det min 42.flytting i livet !

Mens jeg var på A-hus og fikk cellegifta gjennom armen så kom jeg over en reportasje om Åse Kleveland og hennes prosess når hun hadde kreft, og hun sa at samma hvor sliten hun var..samma hvor smertefull behandlingen var så gjorde hun en ting... og det var å ta på sin røde lebestift... for da følte hun seg bittebittelitte granne bedre.. og det er det verden dreier seg om for meg.. å finne det som gjør verden bittebittelittegrannebedre... så det tipset til Åse adopterte jeg der og da... så derfor tar jeg på min røde lebestift så ofte jeg kan.. samma hvordan jeg føler meg ellers.)

For mange år siden så var jeg hos ei veileder før jeg skulle til en stor samtale med arbeidsgiveren min.. og jeg grudde meg så fælt så jeg lurte på om veilederen min hadde ett tips på hva jeg skulle gjøre.. og jeg trodde hun ville snakke atter engang om dette med pusteteknikk osv.. men neida.. hun sa: ta på deg klær som du virkelig føler deg fin i.. ta på deg bh..og .ta på deg høye støvletter... for da retter kroppen seg opp.. som gir hodet signaler til at "her er vi stolte og jeg står oppreist "... (De siste dagene har jeg ikke tatt på meg bh og da synker jeg sammen i ryggen, og da synker tankene sammen også... alt henger sammen)

Ann Helen Nyhus sitt bilde.

Så da har jeg gitt deg mine små koselige hemmeligheter.. og i dag skal jeg da til frisøren og jeg skal ta på bh, støvletter, godbuksa, og den røde lebestiften... og tenke at jeg er bra nok.. Pippi er bra nok....sånn at jeg kan få en god energiboost for det er ikke ofte jeg unner meg noe godt for meg selv som det å bli stelt litt med er...:) Fordi jeg fortjener det midt i januar hehe

#selvpleie #frisør #centrumfrisør #nesodden #Annhelensunivers #hemmeligheter

Bikkja mi

 

Jeg ble oppfordret til å snakke litt om hvilken betydning Leo har hatt og har i livet mitt så da har jeg gjort det:) Ønsker dere alle en superfin dag.)

Ann Helen Nyhus sitt bilde.

Takk til leserne mine :)

Jeg vil takke dere alle som leser meg og som støtter og oppmuntrer meg når jeg litt nede.. for det gjør at jeg kan komme meg opp igjen og støtte og oppmuntre andre videre... det er mye i ordtaket som sier at DET DU GJØR MOT ANDRE GJØR DU EGENTLIG MOT DEG SELV... eller kanskje det ikke er ett ordtak... hihi.. Også vil jeg fremme ei anna dame som skriver om det samme som meg kontra alkolisme og det er Julie T Capulet Winge​ som også har skrivi boka FYLLIK som virkelig er verdt å skaffe seg om man ønsker seg innblikk eller ønsker seg å skjønne at man er ikke alene med kampen, og hun blogger også ..eller skriver i portalen sin som hun kaller det:) Ønsker alle en superfin dag i kulda og i dag skal jeg hekle på ett stort blomstersjal etter at jeg har vært på kreftforeningsklubben :) varm klem :)

Ann Helen Nyhus sitt bilde.

Jeg fikk laget ferdig dette smykket og kanskje jeg skal lage øredobber til det også?:) Og det er alltid deilig når jeg har sitti i mange timer å lage ett smykke... og jeg ser at det begynner å bli ferdig.. <3

Galskapens grenseland

Jeg ligger og vaker i galskapens grenseland...det føles sånn ut... tidligere drakk jeg meg en pause fra dette.. fra disse tankene som trakk meg ned..men det ironiske var at jeg ble bare enda mer dratt ned av det som løftet meg bittelitt i noen minutter på det første glasset... Jeg har ikke tilgang til denne pausen lenger.. og har ikke det som ett alternativ.. selv om akkurat nå..og akkurat når grenselandet åpenbarer seg så ønsker jeg meg vinen tilbake.. tilogmed fyllesyka ønsker jeg meg tilbake da...fordi da var det akkurat det som overtok både kroppen og hodet mitt og jeg var tung.. tung...tung...meningsløst..ingen har bruk for meg... meningsløst.. jeg kan sakt og sikkert bare gli ut av livet...meningsløst... ingen har bruk for meg... tung..tung...

Nå er jeg mer euforisk ..ikke hele tiden..men nok til at tankene løper løpsk noen ganger... og det kommer særlig når jeg har vært mye alene... og i jula var jeg mye alene.. altså i romjula..de dagene var jeg alene.. og det var rolige tanker i begynnelsen..men i etterpåklokskapens tegn så ville jeg sett at dag nr 3 alene skulle jeg ha gjort noe for å kommet meg sammen med folk.. for da begynte tankene ..altså tankene på "at nå er jeg så mye alene at det er likegyldig om jeg drikker eller ikke.. likegyldig om livet leves eller ikke...tiden ble fryst.. altså fryst sånn at jeg ikke husket på at det er gått lang tid siden siste ølen..den tiden der ble borte og følelsene sto alene igjen.. og det er ett grenseland som er farlig ..ihvertfall for meg.. jeg er fortsatt ganske nyfødt i det nye livet mitt.. og tid fryses når følelser overtar og blir så store at de dekker hele kroppen min..

Den euforiske følelsen har fulgt meg inn i det nye året.. jeg holder meg fast i livet som skal leves i ren stålvilje.. og tanke på sønnen.. for akkurat nå er det ikke viktig med meg selv... jeg opphører å være til tider, og blir livredd for at galskapen skal ta meg... jeg må tenke tankene høyt.. så høyt at jeg nesten snakker dem..,og jeg snakker til meg selv om at jeg må hente kunnskap..jeg må bruke de verktøyene jeg kan.. og det første er å gå tur med Leo.. selv om det gjør jeg jo for ham alltid så må jeg tenke at det er for meg også.. sånn at jeg faktiskt kommer meg ut av pysjen når jeg er så handlingslammet...også har jeg klart å gå litt lang tur hver dag selv om jeg er helt utslitt etterpå for tiden... Jeg må legge meg tidlig for å få tankene vekk..men jeg får ikke til dette for tiden... jeg må spise sunt. igjen sånn jeg fikk til før jul.. Jeg tåler ikke kaos og stress..

Jeg må stoppe tankens makt og kraft til å dra meg ned i det svarte rommet ...til likegyldighetens rom.. jeg må stoppe dem ved dørens terskel.. og det er denne terskelen som jeg også kaller galskapens grenseland..den euforiske grensen som gir totalt slipp på alt som er bra for meg.. de gode tankene, de gode handlingene...

Nå høres dette veldig svart ut.. men jeg har vært i grenselandet bare noen dager... så jeg skal og må stoppe det før det går for lang tid.. for tiden er essensiell her.. for jeg kan ikke..skal ikke...vil ikke...må ikke begynne å drikke igjen.. for det er gaslskapen nå.. mot for tidligere så var galskapen bak alkoholen..men da var det ikke viktig for alkoholen skjulte det... Jeg turde å gråte noen tårer i går..så de ikke ligger som ett lokk på galskapens rom

Du har sikkert hørt meg eller andre si: "ja men det gjorde jeg i fylla... eller ja men det husker jeg ikke.. eller ja men det er dette alkoholen gjør med meg".. sånne ting kunne jeg si for det var sant.. sannheten var at jeg egentlig var i en galskap som var utløst av alkoholen...

Tilbake til verktøyer jeg kan bruke i dag..bare i dag...en dag av gangen.. en time av gangen...

Skrive om tankene mine(ja det har jeg gjort her)..

Dusje..

Gå turer..2 turer i dag..den ene litt lang

Rydde i huset i 5 minutter

Begynne å montere noe jeg hekler nå i 5 minutter

Sy videre på ett smykke i 5 minutter

Lage en enkel grønnsaksuppe (sunt)

Tenke på og se frem til at i morgen  skal jeg til kreftgruppa og om ett par uker skal jeg på Antakurs

Det er så mange ting jeg vil ha gjort og som ikke betyr noe når jeg er i grenselandet at jeg må gjøre ting i bare 5 minutter som ett mål.. ellers blir det for stort for meg og jeg får ikke til å gjøre noe.. og apatien kommer og tar meg.. og apatien er broren til likegyldighetens tanker..

Ja da har jeg bestemt meg... og da skal jeg starte med å gå i dusjen..:)

Ønsker dere alle en superfin dag :)

 

Ann Helen Nyhus sitt bilde.

Ut på tur og gode folk i livet:)

Ann Helen Nyhus sitt bilde.

#alkoholisme #alkoholliker #kronprinsessemettemarit #Petteruteligger #endless #annhelensunivers #mentalhelse #håndarbeid #smykker #chihuahua

 

 

Morratrynet ønsker deg en god dag.)



Jeg jobber fortsatt med bevisstheten på det å være alkoholfri :) Ønsker deg en superfin dag:)

#morratrynet #rusfri #retretten #Endless #Annhelensunivers@gmail.com #smykker

Metoo

Hvorfor hører vi lite om alle barna som blir utsatt for seksuelle overgrep for tiden?

Hvorfor hører vi lite om alle barna som blir voldtatt for tiden?

Hvorfor hører vi lite om alle som blir voldtatt for tiden?

Hvorfor hører vi lite om anmeldelser av voldtekter,  vold  , og tortur som skjer rundt i de tusen hjem?

Hvorfor er troverdigheten på de groveste voldshendelsene svunnet henn midt i alle rapporteringene om trakasseringer som å prøve å kysse eller sjekke opp noen?

Hvorfor er troverdigheten alltid vært liten for de som blir utsatt for voldtekter og vold.. og nå er blitt nesten helt borte?

Hvorfor skal ett menneske som er blitt tatt på kneet bli hørt på mer enn ett menneske som er utsatt for gjengvoldtekt....vold nesten inntil døden...tortur over tid...?

Hvorfor har vi behov for å skrive om og henge ut andre folk i det offentlige lenge før det i det hele tatt har blitt en rettssak av noen slag?

Hvorfor har vi glemt at man er uskyldig inntil det motsatte er bevist?

Har metookampanjen blokkert tankevirksomheten vår så det er lettere for oss å forholde oss til det som blir pr i dag definert som sekuell trakassering.... trenger vi denne oppmerksomheten...?

Jeg hører lite på nyhetene om barna våres ..om ord som incest og voldtekt... for jeg hører veldig mye ord som seksuell trakassering..

ER det ingen som kan sette noen skikkelig klare grenser for hva som er hva? Altså.. hva er seksuell trakassering? Er det noen som har fått med seg hva det er? Er det noen som har en klar grensesetting på hva det er? Er det ved at du blir tatt i skrittet eller er det ved at du blir tatt på kneet? Er det når du blir prøvd å kysset på eller er det når du blir trengt inn i ett hjørne helt fysisk og du ikke kommer deg unna og du må utføre tungekyss? Er det når du får ord etter deg som "hey sexy lady"? eller er det når du får ord som" du er skikkelig vakker"?

Jeg er ihvertfall skikkelig frustrert... Jeg har vært utsatt for voldtekter og kidnapping, innestenging med dertil voldtekter... og har blitt trodd... etter 30 år ble jeg trodd... jeg har vært utsatt for incestovergrep flere ganger.. og vet hvor vanskelig det er både å snakke om det og å bli trodd... og det er derfor jeg etterlyser barna våre... alle barna våre og alle ..både menn og kvinner som blir utsatt for vold og overgrep hver dag... som ikke blir trodd på... og om de i det hele tatt skulle ha funnet motet til å komme frem i lyset så forsvinner deres troverdighet og stemme... i alle stemmene som roper metoo....

Ann Helen Nyhus sitt bilde.

Vet jeg stikker hodet frem her... lagelig til for hogg som det heter... men det får så være... for jeg vet det sitter så ufattelig mange mennesker rundt omkring som virkelig lider og som ikke blir hørt.

Jeg syns at alle skal bli hørt.  .metoo-kampanjen har masse bra, fint og åpent med seg...  selvfølgelig skal de som har vært utsatt for seksuell trakassering bli hørt ..alle skal bli hørt..også de som er voldtatt..også de som akkurat nå må utføre en eller annen seksuell tjeneste for å kunne beholde jobben sin...eller de som må må utføre en eller annen seksuell tjeneste for å beholde livet sitt... alle skal bli hørt.. også de som blir tatt på kneet sitt som finner det ubehagelig... alle skal bli hørt..også de barna som blir utsatt for incest , voldtekter og omsorgssvikt..alle skal bli hørt... også de som blir beskyldt for trakassering.....det kan brått bli deg som som sitter der og er den som skal ha trakassert noe.... Det er alltid to sider av en sak....

For at alle skal bli hørt og troverdigheten opprettholdes så må det grenser til...grenser på hva er lov og ikke.. og vi har klare grenser i loven på hva som er lov og ikke... men ikke i forhold til metoo-kampanjen ..

Eller har jeg misforstått... ? har vi klare grenser ? Har vi klare grenser for hva som er lov? hva som er trakassering? hva som er offentlig uthenging? hva som er moralsk lov ? hva som er normativt lov? hva som er greit for en mann å oppleve? hva som er greit for en kvinne å oppleve? hva er en seksuell trakassering etter lovens forstand? hva en voldtekt er vet di for det har vi en lov mot...men hvem lager disse lovene ..disse usynlige lovene dette usynlige rommet der vi putter alt som heter seksuell trakassering inn i ? 

Det kan godt være at det er jeg som ikke har fått dette med meg og er det sånn at alt dette allerede er innenfor lovens rammer ja da legger jeg meg flat ...

Og dette er noe av grunnlaget mitt for at jeg skriver fuck #metoo

Forøvrig ønsker jeg alle en god dag:)

#fuck #metoo #voldtekt #kidnapping #tortur #barn #incest

Nei jeg tjener ikke noe på bloggen min

Jeg blogger for å få det samlet på ett sted.. mine skriverier... for da finner jeg det igjen.. og de av dere som også følger meg kan finne det igjen...Jeg blogger ikke for å tjene noe som helst på det slik noen andre gjør det... Kanskje jeg en dag kan tjene litt på det.. om noen år når gjeldssaneringa er ferdig.. vi får se...

Ann Helen Nyhus sitt bilde.

Jeg liker å kalle det at jeg skriver.. og at skriveriene mine er samlet i en blogg.. og det er noen som følger mine skriverier og det var en periode som noen sa at de ikke fant igjen det jeg hadde skrevet.. om ulike tema..

Det tema som gjerne går igjen ..det folk gjerne vil lese om ...altså lese litt frem og tilbake på...er veien jeg går med å være alkoholfri og kampen og gleden ved å være rusfri :) Og da starta jeg å blogge for jeg finner heller ikke igjen innleggene jeg skriver på selve veggen på facebook, så dette er grunnen til at jeg blogger istedetfor å bare skrive det på veggen min:) Jeg har ikke tjent en eneste krone på bloggen min selv om det er reklamer på siden..for det er sånn bloggen er bygget opp.. og en del av vilkårene for å blogge... at man må godta at det er noen få reklmer på siden... og jeg kan heller si ifra om jeg står for de reklmene... men foreløbig så har jeg altså ikke det.. satt inn eller står for de reklamene som er her.

Januar er en tung mnd for de fleste av oss.. det er tungt både økonomisk og psykisk... det er så mørkt rundt oss nesten hele tiden... men nå har sola snudd.. så da har vi en positiv ting å se frem til <3

Også skal jeg besøke sønnen i morgen så da har jeg enda en positiv ting å se frem til:)

Og den 22.1. har jeg meldt meg på ett ANTA-ukeskurs... for det er lurt av meg å få påfyll av kunnskap og en bevisstgjøring igjen på målet med å være rusfri..så da har jeg enda en ting å se frem til og det er positivt.

Ann Helen Nyhus sitt bilde.

Se der ja... da ble det plutselig tre ting som er positivt å se frem til og da ønsker jeg dere alle en superfin dag :)

#alkoholiker #rusfri #Endless #positivitet #perfuggeli #branok

Selfie

Jeg er god nok... jeg gjør så godt jeg kan ..og det er bra nok... Dette er lett å si og lett å tenke.. ett lite sekund.. helt til de gamle dumme negative tankene kommer og slår ihjel de nye tankene...  i min nye livsvei så må jeg hele tiden være bevisst på hva jeg gjør og hva jeg sier til og mot meg selv

Ann Helen Nyhus sitt bilde.

Fake it until you make it.. har man dårlig selvtillit.. har man dårlig selvfølelse.. så hjelper det å late som... late som at man er verdens fineste,late som at man er verdens beste, late som at man er bra nok, late som at man er så perfekt som man kan, late som at man er pen, late som at man er smart... ja i det hele tatt... late som ...at man lever av det motsatte av janteloven.

Jeg fant en lur ide.. (syns jeg selv da... for jeg tilhører generasjonen at man skal ikke ta bilder av seg selv..) så den lure ideen er at jeg skal ta en selfie hver dag.. hver dag skal jeg smile til kameraet (fakeituntilyoumakeit ) for smil utløser endorfiner som er godt for hjernen om jeg kan si det sånn... og for hver gang jeg smiler til kameraet så har jeg ihvertfall smilt en gang den dagen... en gang den dagen har jeg smilt.. selv om jeg kanskje ikke har noe å smile til.. men når jeg smiler til kameraet så har jeg smilt.. og det er da lettere å smile en gang til... og en gang til... og kanskje det blir helt ekte neste gang jeg smiler til det kameraet.. eller til noen jeg møter på min vei.. på min tur med Leo...

Ann Helen Nyhus sitt bilde.

Jeg går over mange grenser i meg selv når jeg tar selfier... og legger det ut på instagram... Jeg går over den grensa med at jeg faktsikt tar ett bilde av meg selv, at jeg skal smile litt sånn i løse lufta... at jeg skal tro at jeg er noe...altså at jeg er så mye at det er verdt å legge det ut på instaveggen min...jeg skal gå over sjenertheten min og late som at det er helt ok å bli tatt bilde av... også skal jeg drite litt i hvordan jeg ser ut... jeg vil såklart ta meg best mulig ut.. men skal man ta ett bilde hver dag så kan man ikke være så innmari nøye på det... også syns jeg at jeg hører folk på min egen aldrer: "hu der er så selvsentrert / ego at hun tar bilde av seg selv hver dag hu".. og da vil jeg si... at ja det gjør jeg.. ja det gjør jeg etter å ha vært bortimot isolert sammen med alkoholen i 10 år så er det jaggu på tide at jeg kommer meg ut og ser meg selv som det menneske jeg er...den kvinnen jeg er... og ikke er den pløsete alkohollikeren jeg var.. for nå er jeg tørrlagt alkoholliker og vil være stolt av det...

Også har jeg lært av Per Fuggelig : at jeg er bra nok....

Ønsker alle en superfin dag:)

#PerFuggeli #branok #Endless #Selfie #Selfies #Annhelensunivers

 

"Huset måtte rives og bygges på nytt" sier Endless

"Jeg bygger ett nytt hus . ordner ett nytt gulv...bytter balkongen ut med hage.."

"går en ny tur og tar med folka jeg vil ha med...."...

"Fortia var kun ett vindkast..."

Jeg blir så utrolig imponert over dybden i tekten her, hvordan han lager bilder med ordene så man blir dratt med inn i historien hans... Når jeg skriver så bruker jeg utrolig mange ord for å komme til poenget, mens Mikael får fortalt så utrolig mye med få ord, han maler bilder med ordene:)

https://open.spotify.com/track/6jGVBm61TMQ6jzXHlUdo0F

Ann Helen Nyhus sitt bilde.



 

Lytt og få en utrolig god musikkopplevelse inn i det nye året:)

#Endless #Vandrefalk #hiphop #lyrics #kunstner #artist #beatsbyendless

 

Mikael Nyhus sitt bilde.


 

En god start på ett godt nytt år :)

Det var så koselig i går, var på lammesteikmiddag sammen med Vigdis og vi har det alltid morsomt sammen, latteren og den gode samtalen ligger alltid der, også tar hun litt ekstra vare på meg, og det er så utrolig godt:)

Ann Helen Nyhus sitt bilde.

Utpå kveldingen kom Mikael og Daisy for å hente oss.kjørte hjem Vigdis . så da rakk vi akkurat å stå på verandaen å se rakettene hjemme og skålte i varm kaffe mens vi ønsket hverandre godt nytt år før Mikael slapp ut sin nyeste låt :)

Ann Helen Nyhus sitt bilde.

Ann Helen Nyhus sitt bilde.

 

 

Godt nytt år og takk for det gamle:)

Sjekk ut nyeste låta til mikael da vel, og spre og del gjerne videoen for å gi alle en mulighet til å få en god musikkopplevelse:) :

https://www.youtube.com/watch?v=VnMlRM_--c0



#Vandrefalk #Endless #godtnyttår #Annhelensunivers #Annhelensdesign

Gruer meg til i kveld jeg...

Ann Helen Nyhus sitt bilde.

Denne vakre lille livspartneren min som tror han er en grand danoir er bare en bitteliten chihuahua som er redd for raketter... og dette kommer ut i at han bjeffer på hvert smell , bjeffer på hvert whiiin som kommer, bjeffer av hvert boom som smeller rundt.. og jeg må være rolig, late som ingenting.. men snakke med rolig og beroligende stemme og vise med kroppen min at det er ikke noe farlig som skjer...

Utpå natta er han som regel så sliten at bjeffingen er bare små woofer..små lyder..

Jeg kunne så klart ha dopet ham ned.. men det gjorde jeg med den siste hunden jeg hadde og det skjedde noe rart... selve kroppen hennes ble dopa.. veldig rolig ble hun.. men ikke hodet hennes... øya trillet nesten rundt i hodet.. stirret fra side til side..og det var direkte vondt å se på... så jeg vil ikke dope ned bikkja mi mer...

Jeg er bedt bort, og har advart dem med at jeg kan risikere å måtte gå tidlig hjem om jeg ser at Leo blir for stresset, for det er bittelitt mindre stress når han har kjente omgivelser rundt seg enn å ha både ukjente folk, ukjente omgivelser, ukjente lukter osv rundt seg.. selv om han kommer til å sitte på fanget mye av kvelden..

Så min lille oppfordring til i dag er : vær så snill.. ikke skyt opp raketter hele døgnet.. tenk på alle dyra våres i skogen, i leiligheter, i fjøset... la dem få slippe dette stresset absolutt hele døgnet.. kan vi ikke skyte rakettene ved midnatt når det faktsikt skal feires ett nytt år?:)

Godt nytt år til folk og dyr <3

Med ønske om ETT GODT NYTT ÅR og jeg takker

Ann Helen Nyhus sitt bilde.

Jeg vil takke for det gamle og ønske alle ett GODT NYTT ÅR...

Også vil jeg takke for alle gode og varme ord jeg har fått dette året...

Også vil jeg takke for all støtte og varme som har kommet min vei

Også vil jeg takke for all omsorg og "brysegom" tanker

Også vil jeg takke for alt jeg har fått lære

Også vil jeg takke for både gode og tunge stunder som læringstid

Også vil jeg takke for at jeg har fått lov til å bli sett

Også vil jeg takke dere som har trodd på meg

Også vil jeg takke for at jeg får lov til å dele mine erfaringer

Også vil jeg takke for at jeg får beholde gleden og ydmykheten

Også vil jeg takke for at takknemligheten er stor

Også vil jeg takke for hver klem og "store varme armer"

Også vil jeg takke for all visdom

Også vil jeg takke for at det er bruk for meg

Også vil jeg takke for all tiden som er brukt på å lese mine ord

Også vil jeg takke for tiden som er brukt på å lese om meg (boka /reportasjer )

Også vil jeg takke sønnen og søster for uendelig kjærlighet

Også vil jeg takke universet, mamma, pappa og Gretemor for beskyttelse og veiledning i livet

Også vil jeg takke for Pippikrafta som sier:

FOR Å VÆRE VELDIG VELDIG SNILL SÅ MÅ MAN VÆRE VELDIG VELDIG STERK.

og

DET VERSTE MED Å VÆRE ALENE ER Å IKKE HA NOEN Å GI GAVENE TIL

og

ER DU STILLE FOR LENGE SÅ VISNER TUNGA

og

DETTE HAR JEG IKKE GJORT FØR SÅ DET KAN JEG HELT SIKKERT

Ann Helen Nyhus sitt bilde.

Jeg har ett nyttårsforsett og det er å blogge ett innlegg hver dag i 2018.... om det er av interesse da??? Hva syns du???

Også vil jeg takke for ett fint år som gikk og enda bedre skal neste år bli :)

 

 

Jeg ser tilbake for å se fremover

Denne jula har vært stille, har hatt tre dager som jeg egentlig ikke har snakket med noen.. tre sånne dager som kan kalles rolige tror jeg.. tre dager hvor det kun har vært turer med Leo og heklenåla som har vært selskapet.. tre dager som hodet har vært litt roligere enn noen jul jeg kan huske.. tre dager hvor jeg har fått flere meldinger fra andre damer som sliter med alkoholen og gjerne vil slutte men som ikke finner muligheten enda... tre dager hvor jeg kunnet tenke tanker helt ut.. på hvor heldig jeg egentlig er som fant den muligheten, fant den muligheten til å bli friere.. fri fra alkoholen, fri fra pillene,,fri fra fangenskapet det gav meg... fant den muligheten til å slippe å være fanget... og det er så godt... når jentene skriver til meg så kjenner jeg igjen desperasjonen.. det vonde...sorgen...gleden...skammen...forventninger som dør... håpløsheten... å synke lenger og lenger ned i det mørke håpløshetshullet... der likegyldigheten bor... og det er så godt at jeg da kan si at jeg er full av håp.. jeg har latt likegyldigheten bli igjen og jeg er full av håp.. og jeg kan godt gi bort noe av håpet mitt.. som jeg fikk av Rita Nilsen i mange år før jeg faktsikt både så henne fysisk og kom meg på retretten.. det håpet der.. ja det har jeg nå.. og kan gi bort videre.. for jeg har masse av det.. masse håp..for alle..for alle som vil.. ja som vil.. altså.. SOM VIL HA HÅPET.. men det er ett valg de må ta selv.. ett valg som kommer innenfra.. og ingen andre kan velge for dem.. samme hvor svart livet er så må man velge dette selv... selv om alle rundt gjerne skulle ha valgt det for dem..for det er vondt å stå på utsiden å se på at de man har kjær..at de mister håpet.. at de ikke finner muligheten...at de ikke finner håpet... strekk ut ei hånd... be om hjelp.. for den største styrken vi kan ha er å be om hjelp.. for vi er noen sosiale dyr og kan ikke lage endringer helt alene på veien vi ikke har gått før...

Jeg legger ved ett innlegg jeg skrev for nøyaktig 2 år siden.. og jeg var helt ny i min edruskap.. og det er litt fint å se hvor jeg har kommet den dag i dag... hvordan øyeblikkene er forandret... jeg sitter i den samme senga når jeg skriver nå.. bikkja er den samme.. veiene utenfor er de samme... men mine opplevelser av det er litt annerledes.. tankene er litt lysere... luktene er litt skarpere... gleden i hjertet er litt skarpere..tårene er også litt raskere... men redselen er mer dempet... angsten er mer dempet... den er gått fra å gjøre at jeg kaster opp på bussholdeplassen til at jeg bare blir litt kvalm... det er fremskritt.. det går fremover... og enda mer fremover skal det gå...  2år og 4 mnd nå..:)

Jeg er full av håp og du kan gjerne få litt av meg:)

Ann Helen Nyhus sitt bilde.

 

29.12.15
Det er noen dager siden jeg skrev noe her, for jeg har igrunn brukt tiden på å holde meg fast i sofaen for at følelsene ikke skal ta overhånd, men nå begynner jeg å kjenne at nesa kommer over vannet igjen og det er godt:) Jeg fikk til og med vasket opp i går, og skjønner mer og mer at jeg trenger å ha det sånn passe ryddig rundt meg for å kunne ha det sånn passe ryddig inni meg! Denne cellegiftkuren har vært så utrolig tøff, godt at jeg ikke visste noe om det i forkant, .. husker når jeg skrev om det i begynnelsen og da var det flere som skrev at jeg hadde mange tøffe kamper foran meg... men det er godt man ikke vet om sånne ting i forkant altså... :) Så det er også det jeg mener med å få nesa over vannkanten, at jeg begynner på noe vis å våkne inni hue mitt igjen, den tykke tåka begynner å lette litt, så jeg skjønner mer hva som skjer....
og det er både slitsomt og skummelt at hue mitt funker på en annen måte for tiden...
Jeg vet ikke om det kommer av hele prosessen med kreft og cellegiften eller om det kommer av at jeg ikke bedøver meg med alkohol eller doper meg med piller, men det er ihvertfall ett tankekjør uten like.
Ett eksempel: Jeg startet morningen i dag med å skrive i dagboka mi:
«Jeg bruker så mye tid på å få masse ideer.. og bare det at jeg skrev den setningen gav meg flere ideer ? gode og dårlige ? midt i setningen ? så nå husker jeg ikke hva jeg egentlig skulle skrive og hadde tenkt .. etter selve ordet : Ideer øverst her.....»
Hele stua mi er full av ting.. for om jeg putter det ned i en skuff så husker jeg ikke hvor jeg har det, eller AT jeg har det... så jeg må innrømme at jeg er fristet til å selvmedisinere meg igjen.. bare for å få vekk dette tankekjøret, for følelsene henger med tankene... og det er helt ufiltrert... så tårene kommer .. uten at jeg har noe jeg skulle ha sagt selv... midt i at rydder en ting fra den ene siden av bordet til den andre siden av bordet...
Jeg skal gi det tid... det kan jo hende at hue mitt faller mer på plass etterhvert....
Men for å finne noe positivt ut av dette da.. så har jeg kjøpt flere blanke kasser så jeg skal sortere ting oppi, og det er bra åkke såmm, for da behøver jeg ikke å bruke tid på å lete etter noe, jeg ser det med en gang:)
Og dette gir meg helt sikkert ny inspirasjon til å lage smykker igjen :)
Og for at jeg skal kunne sortere tankene litt mer så må jeg ha med meg dagboka mi overalt slik at jeg får skrivi det ned, så jeg får ryddet plass i hue miitt til de andre tankene som kommer, så dette er også bra:)
Ja da har jeg funnet ett lite mål for dagen, begynne å rydde perlene mine, så får jeg rydde andre ting etterhvert, for jeg MÅ og VIL beholde gleden og lyset i livet ved å være kreativ.. åkke såmm ...:)
Og jeg skriver i dag:

280 ? Røykfrie dager,
124 ? Alkoholfrie dager,
59 ? Sobrilfrie dager

Og jeg ønsker alle en god og varm romjul med gode opplevelser :) Stor hjerteklem

https://www.facebook.com/ann.nyhus/videos/10154183809397283/

Videoen er fra ett år siden:)
 

Intervjuet av Norsk Ukeblad

Ann Helen Nyhus sitt bilde.

Ann Helen Nyhus sitt bilde.

Ann Helen Nyhus sitt bilde.

 

Ann Helen Nyhus sitt bilde.

Ann Helen Nyhus sitt bilde.

Ann Helen Nyhus sitt bilde.

Bildene sier egentlig nok, men Mikael og meg stiller opp på intervju og tv for å vise at det er håp... det er håp for alle... og det har ikke med alderen å gjøre.. for om man er 27 år eller 55 år så er man i livet.. og finner man muligheten til å leve ett bedre liv.. ett rusfritt liv.. ja da er det verdt det ..:) Ta gjerne kontakt om det er noe du tenker du har lyst til å spørre om:)

ps Intervjuet og bildene ble tatt våren 2017

 

Intervjuet av Amta

Lokalavisen på Nesodden ...Akershus Amstidende .. intervjuet meg og Mikael i november 2017 og her er det :)

Ann Helen Nyhus sitt bilde.

Ann Helen Nyhus sitt bilde.

Ann Helen Nyhus sitt bilde.

Det har jammen skjedd mye dette året, så jeg skriver om det i innlegg her så jeg får en oversikt over meg selv hehe

 

 

MIne siste kreasjoner

Kronprinsesse Mette Marit, Hanne Krogh, Lena Ranehag, Mari Maurstad, Lilli Bendriss, Elisabeth Andreassen, Vivian Storbukås, CharterHilde, Benedicte Adrian og Per Sorensen er noen av de som har smykker jeg har laget <3

Ann Helen Nyhus sitt bilde.

Disse jakkene blir heklet med seks kanter istedetfor 4 kanter i en bestemorsrute... :)

Ann Helen Nyhus sitt bilde.

Smykket er sydd med masse bittesmå perler :)

Ann Helen Nyhus sitt bilde.

Dette settet er heklet i varm turkis til meg selv:) og til bikkja mi hehe

Ann Helen Nyhus sitt bilde.

Ann Helen Nyhus sitt bilde.

øredobber jeg lagde for å gi bort til folka i tv2 når jeg og sønnen var på godmorgennorge :)

Ann Helen Nyhus sitt bilde.

Ann Helen Nyhus sitt bilde.

Ann Helen Nyhus sitt bilde.

Det rare teppet er heklet i freeform-teknikk.. eller for å si det sånn: hekle masse rare teknikker og sett det sammen hehe

MIkael Endless Nyhus er modell for en jakke jeg har heklet. ps.. den er litt kort på armene hans da han er ca 190 høy hihi

Ann Helen Nyhus sitt bilde.

Så er det strikket en genser / kjole

Ann Helen Nyhus sitt bilde.

Og til slutt et lite samlebilde :)

Ønsker dere alle en fin jul videre:)

 

Stille og rolig... akkurat her og nå

Det er stille og rolig... ro og fred kaller noen det... stille og rolig i hodet... tankene er ikke så høye... tror det kalles melankolsk.. eller rett å slett å være ettertenksom... og det er jo bra

Stille og rolig er en sjelden følelse..for meg... det å kunne tenke hele tanken helt ut... uten at jaget.. altså jaget i hodet og følelsene som gjør at jeg hele tiden må noe mer... noe mer enn å være...

Stille og rolig er ord jeg har hørt og før.. og jeg har tenkt ord som . langsomhet... å leve litt langsomt.. uten higet..uten jaget..uten at tanker og følelser lever sitt eget liv ..uten at det overtar kontrollen på meg...

Stille og rolig hvor jeg kan oppleve en gåtur for akkurat hva det er... en gåtur... være i turen..være på turen... oppleve turen.. se vannet bølge seg mot stranda.. kjenne regndråpene på huden, være klissbløt på beina, høre hakkespetten kalle på damer ved å kakke på topplokket på lyktestolpen... filme lille Leo.. le høyt når jakka hans blir dobbelt så stor av regnværet.... alle luktene ...all naturen som står der klar for å være sammen med meg..

Stille og rolig.. akkurat her og nå... akkurat dette øyeblikket...

Det var ikke sånn i går.. da dro jaget hardt i meg... dette stresset i meg.. som gjorde at jeg måtte tenke helt bevisste tanker.. de store tankene..de tankene som må tenkes når man har bestemt seg for noe.. også kommer det forstyrrende tanker som prøver å ..ja nettopp det.. forstyrre målet sånn at jeg kanskje kommer på avveier... men de forstyrrende tankene kjenner jeg nå igjen.. de har vært her før... de har bodd sammen med meg.. jeg har slått opp... jeg har kasta dem ut.. de kommer stadig tilbake.. prøver å flytte inn igjen... og når de tankene vil inn så er det allerede jaget som har åpnet døren.. det er jaget og higet som åpner døra for de forstyrrende og store atnkene.. de som kan overta hele huset egentlig... og det gjør de så fort.. noenganger så fort at jeg ikke merker at de sneik seg inn av døra..

Stille og rolig i dag... jeg fikk jaget tanken ut.. den ble ikke så stor denne gangen, for jeg fanget den rett innenfor døra.. fikk sagt at den ikke skal være her i jula med meg... fikk jaget den stille og rolig ut der den kom fra... akkurat nå.. her og nå.. så er det stille og rolig inni meg..

Stille og rolig..akkurat her og nå... ikke i stad...ikke i morgen... men akkurat her og nå... det er alt som betyr noe... Stille og rolig...

GOD JUL videre alle fine sjeler :)

Ann Helen Nyhus sitt bilde.

 

 

Ett julegavetips sånn på tampen :)

Her er ett julegavetips sånn helt på tampen.. men som ikke koster noen penger... tver imot så vil du spare penger... og er ikke det ett godt tips da?..

Du tar ett ark.. helt blankt ark, også finner du en penn... setter pennen på papiret ..også skriver du:

JEG VIL GI TIL ALLE DERE JEG SKAL FEIRE DENNE DAGEN MED... EN ALKOHOLFRI /RUSFRI DAG OG KVELD.. hele dagen og hele kvelden skal dere få oppleve hele meg uten alkohol eller rus i det hele tatt.. (stryk det som ikke passer) Jeg vil gi dere en mulighet til å være trygge og ha en fin og minnesrik dag og kveld :)

Og om du ønsker å gi dette som verdens største og fineste gave til de du feirer med så er dette en koselig måte å markere det på...

Også kom jeg på ideen helt selv altså... hihi

Tenk på hvor fint de andre vil oppleve denne julekvelden da... tenk hvor gode minner dere kan skape uten vinen på bordet... tenk på hvor trygge ungene kan få lov til å føle seg denne ene dagen..hvor dere skaper nye minner som dere alle kommer til å huske:) (vi er barn fra vi er o-99 år da.. hihi)

Og har du lyst til å skrive til meg senere om hvordan denne julegaven ble mottatt så blir jeg utrolig glad for det altså.)

Ønsker dere alle en glad og fin og minnesrik og trygg jul :)

Vi er på tv2 GodJulNorge lille juleaften

For en lille juleaften morning dette har vært:) Vi ble invitert.. altså vi er jeg og sønnen: Mikael Nyhus Endless, vi ble invitert til intervju i dag for å fremme håpet og troen på at det nytter, troen på at det er aldri forsent å snu... aldri forsent å snu livet, selv om man er blitt så gammal som meg så er det masse tid igjen på å leve ett godt liv...selv om jeg trodde aldri det for bare 2 år og 4 mnd siden... da trodde jeg fortsatt at jeg måtte være i den litt apatiske verden, den isolerte verden, den verden der alkoholen var det som styrte alle følelser, alle venner, alle muligheter, alle tanker.. og som til slutt tok vekk alt dette fra meg... jeg trodde ikke... jeg hadde nesten gitt opp, gitt opp at håpet var for meg... håpet var bare for alle andre trodde jeg.. for jeg var så langt unna.. jeg så det ikke... før jeg fikk muligheten til å se ..fikk muligheten til å slippe å drikke... og når den endelig var der så har jeg i etterkant fått lov til å vise andre også at håpet er der også for dem... og det er så godt... det var noen som bar håpet for meg før... inntil jeg kunne bære det selv... og nå kan jeg bære litt av håpet for andre også... akkurat sånn liker jeg at livet kan være...

Ann Helen Nyhus sitt bilde.

 

Ja..altså vi ble invitert.. og i en sånn prosess så er det noen fra redaksjonen som prater med oss i forkant.. på litt praktiskt hvordan det skal foregå osv... og vi ble kontaktet av Camilla som jeg aldri har sett men som igjennom samtalen fikk meg til å bli trygg på at jeg har noe å komme med, hun er ei varm, inkluderenede herlig dame som ikke minst er tålmodigheten selv tror jeg.. hehe

Mikael var der før meg i dag for han skulle gå igjennom lyd og bildeprøver så han kom og møtte meg i døra etter at vakta viste meg veien opp..med ordene: hei..så koselig å se deg igjen.. tenk det da.. vakta kjente meg igjen ..har bare vært der en gang før altså.. hehe

så møter jeg Wenche.. ei dame som er akkurat sånn du sder på tv... akkurat så fin... akkurat så smilende... akkurat så go og varm ...akkurat så stort hjerte med store armer som gir en stor klem...akkurat sånn du ser.. ja det er hun :) og jeg fikk lov til å gi bort ett par øredobber jeg hadde laget til henne :) Jeg hadde laget ett par til Ane også.. og fikk gitt henne de mens jeg tok en selfie.. hihi...jeg tror at jeg skal bli sånn selfiemester fremover.. hihi... så utrolig vakre disse damene er altså...og det sa jeg høyt også...for jeg mener at alle gode ting skal sier høyt:)

Ann Helen Nyhus sitt bilde.

Hele denne vakre buketten fikk vi snakka med, og alle er like herlige og ikke minst utrolig imøtekommende :)

Så kommer Espen ut og ser meg rett i øya mens han møter meg, også sier jeg at jeg har gleda meg til å møte ham for han er en fin, varm mann som virker så inkluderende utfra det jeg har sett på tv... og da gav han meg en klem ..wow for en mann..for en varme og raushet..for en inkludering...og så god å snakke med.... også gikk vi gikk inn i studioet og resten sees vel i videoklippet:)

Jeg er så stolt av sønnen min, stolt av kampen han har gått igjennom, alle endringene han har foretatt.. ikke bare fysiske endringer som å bli rusfri...som å være en hardarbeidende mann ..som å flytte for seg selv og stå på egne ben... men alle de små forandringene han foretar.. alle de små tankene som han snur for at forandringene hans skal vare... for å gå den rette stien som det heter... så hjelper det ikke bare å skifte jakke... man må skifte skoa også..

Jeg vil takke Mikael for at han er en inspirator for så mange, at han gjennom tekstene sine og gjennom handling viser at det er håp..at det nytter å kjempe ..at kampen gir frukter...at han viser at åpenheten både er bevisstgjørende og inkluderende :)

Så vil jeg takke tv2 for en fantastisk opplevelse og at de tar håpet på alvor.. at de setter fokus på håpets karft og makt... for i håpet ligger kjærligheten til livet:)

2jY_Jrgmi5I

https://www.youtube.com/watch?v=2jY_Jrgmi5I

 

 

 

 

Ønsker alle en riktig GOD JUL <3

Ønsker alle en riktig god jul og ett supergodt nytt år, mens jeg feirer 2 år og 4 mnd i overimorgen <3 <3 <3

Ann Helen Nyhus sitt bilde.

Følg gjerne med på tv2 god morgen norgen i morgen tidlig så får du se og høre Mikael Nyhus Endless opptre :)

Ann Helen Nyhus sitt bilde.

Her har jeg pynta "juletreet".. og jeg bestemte meg for at dette er BRA NOK.)

Ann Helen Nyhus sitt bilde.

Og med pippi , englene og den kloke ugle så blir dette en bra jul:)

Ann Helen Nyhus sitt bilde.

og har du boka til petter og cdèn til MIkael under treet ja da er vel gavene i boks?:) hehe

Er jeg bra nok ?

Er jeg bra nok..? Kjære Per Fuggeli, du lærte hele landet vårt at alt er bra nok om man gjør så godt man kan... og jeg øver på å leve etter dette.. øver på å tenke at det jeg sier er bra nok, det jeg mener er bra nok, hvordan jeg uttrykker meg er bra nok, hvordan jeg ser ut er bra nok, hvordan jeg smiler er bra nok...ja altså alle de små ting er bra nok...

Du lærte bort også dette med å gi litt mer faen.. altså å drite i alle disse tinga vi ikke husker i etterkant allikevel... for hva husker vi da? .. Jeg ihvertfall husker smilene og latteren,tårene og samtalene.... tilstedeværelsen, ...altså at om folk liker å være sammen med meg, og jeg husker sjeldent hva folk har på seg.. for jeg husker heller øynene dems som ser på meg... jeg husker sjeldent omgivelsene rundt meg for det er energien i samværet som betyr mest for meg, jeg husker sjeldent om det er støv i krokene for det er varmen i møtet med folkene jeg husker.

Er jeg bra nok.... Jeg er bra nok...Er jeg bra nok ..Jeg er bra nok...setninger som slåss stadig inni hodet mitt... og nå som jeg skal på godmorgennorge på lillejuleaften så kommer disse tankene sterkt opp igjen, for har lille meg noe å si som har verdi da..? Har lille meg verdi nok i meg selv til å ta plass på tv i noen minutter?... Jeg må huske hva Per sa... og si til meg selv: JEG ER BRA NOK....  og når jeg sier det så har lille meg verdi nok til å ta plass og rom overalt.. jeg må stole på det...stole på at det er han som har rett og ikke andres fordommer eller misunnelse som skal legges til grunn for mine valg...

Så da tar jeg på meg rosekjolen min, jeg tar på meg Pippiskoa, jeg tar pippidukken i lomma , jeg retter meg i ryggen og tar plass i livet mitt, finner rom for meg selv i noen minutter... og dette kan jeg særlig gjøre for jeg får muligheten til å være sammen med sønnen som skal opptre... min glupe og kloke sønn, som også er fantastisk reflektert, og jammen er han norges mest avspilte usignerte artist også.  Han skal fremføre låta GODNATT og fortelle litt om bakgrunnen for låta, så dette gleder jeg meg så utrolig til ... og med ham i tankene så forsvinner alle mine tanker på om jeg er bra nok... for jeg må velge å tro på ham også... og han har sagt at jeg er bra nok... så da er det sant. Når to store menn som Fuggeli og Mikael sier at jeg er bra nok.. ja da er det sant i min verden, og jeg velger å tro på den sannheten.

Også skal jeg gi litt mer faen.. altså litt mer faen i om jeg ikke har fått til å rydde alt jeg ønsket før jeg skal ha førjulmiddagjuleaften her i morgen... men det blir bra nok... det blir gode folk sammen,det blir plass til kaffekoppen på bordet, perlene er flyttet inn i hyller, det blir middag, det blir pakker, og kanskje det blir dessert også.hehe og jeg har dimmer på lysene mine og med stearinlys i krokene så er det ingen som ser støvet.. så da blir det bra nok.

Og med disse tanker på morgenen så ønsker jeg alle en riktig GOD JUL  og husk at DU ER BRA NOK OG GI LITT MER FAEN..:)

 

Kampmodus.... (også skal vi på tv2..)

Tar på meg broddene så jeg kan løpe så fort jeg kan, retter meg mentalt opp i ryggen...går inn i kampmodus idet jeg tar det ene benet ut av bilen... Jeg er på vei hjem fra sønnen, og skal ta toget fra Lørenskog hjem igjen.. han kjører meg dit... og der er en tunnel jeg må gå igjennom før jeg er på perrongen og jeg er mørkeredd og jeg er redd sånne tunneler. Mine egne erfaringer blanda med det man hører om av skumle ting som skjer rundt omkring gjør at jeg blir ikke kvitt den redselen... og ettersom jeg har vært  "i krigen " før.. altså jeg har vært i noen situasjoner som har gjort at jeg kun har måtte være i overlevelsesmodus og i kampmodus...og dette har igjen resultert i PTSD som kort fortalt betyr at minnene mine kommer helt usensurert opp i hjernen, minnene som egentlig er marerittaktige opplevelser og følelser, og de kommer helt usensurert... altså de kommer som bilder med påfølgende kroppslig reaksjo som at jeg blir så kvalm at jeg noen ganger kaster opp.

Dette har jeg sjeldnere og sjeldnere og særlig etter at jeg har begynt ett alkoholfritt og pillefritt liv så har dette blitt så mye bedre... det høres kanskje rart ut.. men både angsten og ptsd har blitt så mye bedre etter at jeg fikk muligheten til å leve ett rusfritt liv, og jeg har større kontroll på hvordan kroppen også takler disse minnene mine.

Altså ...jeg tar på meg broddene ..ser tunnelen og går inn i kampmoduset... og det skjer noe helt fysisk når jeg gjør det.. blir helt euforisk..ikke så mye i kontakt med bakken..skuldrene heves ett par hakk.. har øynene nesten stirrende åpne, munnen litt åpen og  pusten er kort, langer ut med lange og bestemte skritt..for å komme meg igjennom tunnelen fortest mulig, og jeg kjenner at jeg er ett lett vilt for rovdyr der ute... liten beskyttelse.. så jeg tar damperen i hånda.. for da kan jeg slå hardt fra meg..(føler meg skikkelig teit som tenker sånn i det hele tatt..for jeg vet at jeg ville ikke klart å slått noen..eller...kanskje om rovdyret hadde kommet etter meg på ordentlig..?) og jeg kommer meg igjennom og opp trappa og ut på perrongen.

Toget er innstilt...!!!

så er det ei anna dame bak meg som sier at det er en buss på andre siden der som går til Majorstua.. og hun begynner å gå mot tunnelen igjen for å komme seg til bussen og jeg småløper etter henne... klikk...klikk...klikk... broddene smeller i betongen og lager en skarp lyd.. men jeg hører det ikke.. jeg bare småløper.. og har sønnen på telefonen på øret.. for jeg ringte ham når desperasjonen kom når jeg så at toget var innstilt... så jeg småløp helt inn på bussen... og jeg var fortsatt euforisk, men var mer trygg så da sa jeg hadet til sønnen, la på og satte meg i setet..ikke langt fra hun damen...

så kjørte vi.. og det var bekmørkt rundt.. ny buss..ny kjørerute for meg... ingen kjente landemerker jeg kunne kjenne meg igjen i for å ha noe holdepunkter på hvor jeg var... en haug med nye bussholdeplassnavner... og jeg satt som en liten forskremt hare..føltes det som... så sa hun damen at man kunne gå av på en bussholdeplass for å ta T-banen... men akkurat det var ingen alternativ for meg.. for det er bare det aller skumleste.. å ta t-banen fra ett sted jeg ikke var kjent.. så jeg tok bussen rundt omkring frem til Majorstua... det tok sin tid.. men heller det enn t-banen ja... så når jeg kom frem til 12-trikken så følte jeg meg trygg.. da kjente jeg igjen hvor jeg var.. og visste at snart var jeg på båten..og da var jeg sågodtsom hjemme...

og da var det ut på tur med Leo og jeg var trygg igjen og jeg kunne ringe sønnen og si at det gikk bra denne gangen også:)

Og når jeg kom hjem så lå det ett koselig julekort i postkassa mi :)

Og nå er det fastsatt at vi skal på godmorgennorgen tv2 lille juleaften kl 830 på morgenen og denne gangen skal mIkael opptre:) JIPPIIPPIIPPII.

Ann Helen Nyhus sitt bilde.

 

 

Å lage egne tradisjoner...

Pappa døde juleaften... altså pappa døde på selveste juleaften for 26 år siden, så hver juleaften tenner jeg lys for ham, tenker og minnes på ham..og han var av den typen at han egentlig ikke likte jula.. han likte den så dårlig at han helst ville være alene på akkurat denne dagen. Og fordi vi døtrene hans bodde spredt utover med ulik livssituasjon så samlet han oss den 22.12 hvert år, og da hadde vi en minijuleaften som vi kalte det og det var med middag og pakker..så vi fikk liksom feiret julen sammen allikevel, og dette var en så go tradisjon fant Monica og meg ut at dette har vi fortsatt med.. og vi har fått dette til nesten hvert år..

Så i år er det jeg som skal ha juleaften vår den 22. og da blir det ribbe mm og det blir pakker og det blir Mikael og kjæresten og  Monica m sine tre barn så her blir det fullt hus, trangt om plassen men masse godhet, varme og kjærlighet og det er det viktigste.)

Og da tenner vi lys.. vi tenner lys for alle som har gått over på den andre siden.. vi alle har våre tanker i hodet vårt, våre egne savn, våre egne vi minnes og savner spesielt, og i år tenner jeg lys for pappa, mamma, alle 4 fosterforeldrene, jeg tenner for Trym og Christoffer og for alle andre nære som også døde av overdose, tenner for Nina og Gretemor som døde av kreft... ja jeg har mange lys å tenne, mange fine tanker å tenke, mange minner å minnes som lyset får være bildet for. Dette er også en god tradisjon for meg.

Gretemor (min livsmentor) og meg snakket ofte om dette med døden.. ikke døden som døden, men døden som en påminnelse på å leve dette livet fullt ut.. og vi snakket ofte om at når den ene av oss skulle over på den andre siden så istedetfor å kle oss i sort fra topp til tå så skulle vi i begravelsen ta på oss en rød boa..en rød fjærboa..og vise at vi feiret livet midt i sorgen. Nå ble det sånn at hun døde mens jeg selv var midt i cellegiftbehandlingen så jeg kunne ikke dra i begravelsen hennes, og dermed fikk jeg heller ikke skaffet meg en rød fjærboa, men det skal stå på ønskelista mi, for å minne meg på å hele tiden feire livet...samme hvor tungt det innimellom kan være... så istedetfor den røde boa så tar jeg på min røde lebestift... og tenner lyset, og da er dette også blitt en liten tradisjon for meg på juleaften.

Fordi at livssituasjonen min har vært som den har vært opp igjennom livet så har jeg ikke med meg noen tradisjoner.. altså sånne tradisjoner som starta som barn, og som man har fått med seg videre i livet.. det har ikke jeg noen av.. og for meg så er selve juleaften den vondeste dagen i året.. nyttårs aften takler jeg helt fint å være alene.. men selve juleaften er så sår og vond at jeg har alltid vært full innen kl 20 på kvelden.. om jeg har sittet alene eller ikke.. for jeg har aldri valgt selv å være alene på juleaftener... og i år er jeg så heldig at jeg har blitt bedt til faren til sønnen med familien hans.. snille fine Sidsel som tar meg inn i varmen, så jeg får lov til å feire dagen med sønnen og hans familie på den siden.. og det gleder jeg meg til.) En rolig julekveld med gode folk og dette vet jeg for jeg fikk være sammen med dem i fjor juleaften også så da kan man nesten kalle dette for tradisjon dette også.. ettersom det er skjedd mer enn èn gang mener jeg hihihi

Og med dette ønsker jeg alle en riktig GOD JUL og ett superfint og GODT NYTT ÅR..)


 

 

Alkoholliker...jeg.???

Jeg er da ikke alkoholliker jeg... for jeg drikker jo ikke hver dag... ikke drikker jeg sprit hver gang jeg drikker heller... jeg har mange såkalte hvite dager som jeg ikke drikker... og jeg drikker aldri på dagtid.. jeg begynner ikke å drikke før ved 17-tiden... bare noen ganger at jeg begynner ved 16-tiden..ja eller kanskje noen ganger ved 15- tiden , men aldri før... eller...jo kanskje noen ganger om det er dansketur..eller det er fest over ett par dager sammen med andre...eller om det er hyttetur... eller om det skjer noe spesielt trist eller spsesielt morsomt.... ja de dagene begynner jeg mye tidligere på dagen, men det er jo fordi det er noe spesielt som skjer og skal feires eller....

Jeg er da ikke alkoholliker jeg ... for jeg går ikke inn i blackout hver gang jeg drikker, altså jeg blir jo ikke like full som de man ser rave rundt på gata...ihvertfall ikke hver gang...blir ikke sååå full hver gang og ihvertfall ikke hver dag... neiii

Jeg er da ikke alkoholliker jeg... for jeg drikker bare øl og vin.. ikke sprit.. for da er man alkoholliker...om man drikker sprit.. for det blir man jo gal av.. man blir jo så innmari full av spriten.. så jeg holder meg til vinen jeg.. bare littegrann vin... ett glass av gangen.. gjerne ett par flasker på kvelden.. men er ikke dèt normalt da... gjør ikke alle det da... drikker litt for mye sånn innimellom, og våkner dagen etter og lurer på hva som skjedde dagen før...for litt vin tåler man da....?

Jeg er da ikke alkoholliker jeg... for jeg kan bestemme meg for at jeg ikke skal drikke enkelte dager.. og gjennomfører det.. og da bestemmer jeg jo over alkoholen...ettersom jeg kontrollerer hvilke dager jeg skal drikke..

Jeg er da ikke alkoholliker jeg... for jeg må da få ta meg en fest sånn som alle de andre... må da kunne ta noen øl eller ett glass vin i festlige lag...

Jeg er da ikke alkoholliker jeg ... for jeg klarer jo å gjøre det jeg skal igjennom dagen...jeg går på jobben og utfører den helt perfekt selv om jeg kanskje tar meg fri på enkelte mandager..men hvem er ikke trøtt på mandagene da?..så det er jo helt normalt .... jeg er kreativ og får laget det jeg vil gjennom dagen...selv om jeg må planlegge litt mer enn før for å få gjennomført det.. for jeg vil jo gjerne ta meg ett lite glass vin sånn ved 17-18-19 tiden..og da kan jeg ikke være kreativ lenger så jeg må avslutte på den tiden.... og om jeg bestemmer meg for ikke å drikke den kvelden så legger jeg meg veldig tidlig etter å ha tatt sovepiller og beroligende i påvente av at jeg kan drikke kvelden etter... jeg bare venter på den kvelden... men jeg har da kontroll på det...

Jeg er da ikke alkohollike jeg....selv om de dagene jeg våkner fyllesyk så bruker jeg piller for å få dempet fyllesyken (hvem gjør ikke det da ?),...selv om jeg tar ekstra vaskejobber for å få penger til vinen min (det går jo ikke utover noen da ? )...selv om alle pengene mine går til røyk og vin og piller (man må jo kunne kose seg litt da..?).... selv om jeg blir den som blir fullest av alle i festlige lag(gjør det noe da..alle blir veldig full en eller annen gang?) ....selv om jeg alltid drikker før jeg skal gjøre noe som helst som involverer andre mennesker.. altså at jeg tar meg ett glass vin eller to før jeg skal ut på konsert eller kafe (gjør ikke de fleste det da.."manner seg litt opp" liksom før man skal noe?)...selv om når jeg snakker om ett lite glass vin så snakker jeg egentlig om ett stort kjøkkenglass fylt opp til randen..for det er fortsatt "ett glass vin"

Jeg er da ikke alkoholliker ...for selv om jeg bruker nesten all tiden min på å planlegge og å tenke på når jeg kan drikke...hvilket tidspunkt kan jeg begynne...hvilke dager kan jeg drikke... hvor mye jeg kan drikke...hvor jeg kan drikke... hvem jeg kan være sammen med for å drikke...hvor mange vaskejobber må jeg ta for å tjene nok til det jeg ønsker å ha i jula eller andre feiringsdager og uker.... planlegge hvordan jeg kommer meg hjem om jeg tilfeldigvis blir littegranne full og vil komme meg hjem... planlegge at dagen etter så kan jeg ikke ha noen avtaler for da er jeg for fyllesyk om jeg ikke tar meg en pille da... planlegge ..tenke...planlegge..tenke..planlegge...imellom tiden jeg bruker på å drikke..

Jeg er da ikke alkoholliker jeg...,

Og nå feires 2år, 3mnd,3 uker

Ann Helen Nyhus sitt bilde.

Nesodden Ressurskafe julekurv

Jeg har tidligere også skrevet om Nesodden ressurskafe som ble startet av Camilla Schanning for kort tid tilbake... for å hjelpe oss fattige her på Nesodden... men jeg må skrive bittelitt til... for makan til ildsjel skal man lete lenge etter... makan til stort hjerte skal man lete lenge etter... Hun satte igang, gjennomføringskraften var der... så hun satte igang.. og å kalle det fattighuset kunne hun ikke for det ordet var allerede opptatt...så da ble det Ressurskafeen, også fordi hun har en intensjon om at dette også skal være en plass man kan få litt bistand på utfylling av søknader med mer... sånn utover at man får hjelp i hverdagen rent matmessig sett. Kafeen har hun åpent ca hver 6.uke hvor vi kan komme og få ett gratis måltid og levere og hente seg nytt/gammalt tøy og ting. og jeg er en av de heldige som får en matkasse innimellom dette som har hjulpet meg helt utrolig masse .

Og nå mot julen har hun satt igang julekurvaksjon, for å kunne hjelpe litt ekstra nå i julen, og jeg vil takke henne og alle hennes frivillige som stiller opp hver gang ..Tusen takk <3
 

Les mer i arkivet » Januar 2018 » Desember 2017 » November 2017
Ann Helen Nyhus

Ann Helen Nyhus

55, Nesodden

Jeg er ei dame på 55 år, bor sammen med hunden min Leo på Nesodden og har en sønn på 27 år som heter Mikael ,er musiker og du finner ham under navnet Endless. Vil i dagboks form skrive om min vei til å bli frisk av brystkreft og avhengighetssyndromet, og om mitt liv som barnevernsbarn som er en del av universet mitt. Kreativiteten står i høysetet for meg, kanskje selve nerven i meg :)Kronprinsesse Mette Marit, Hanne Krogh, Lena Ranehag, Mari Maurstad, Lilli Bendriss, Elisabeth Andreassen, Vivian Storbukås, CharterHilde og Benedicte Adrian er noen av de som har smykker jeg har laget.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker